Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1220 (2020-2021)
Innlevert: 05.02.2021
Sendt: 08.02.2021
Besvart: 12.02.2021 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Hva er erfaringene med anbudsutsettingen av deler av tiltakskjeden og hvis statsråden vurderer ytterligere anbudsutsetting, hva er fremdriften?

Begrunnelse

Det er viktig at de forskjellige tiltakene fungerer best mulig for den enkelte bruker. Derfor har deler av tiltakskjeden blitt anbudsutsatt tidligere og nå vurderer regjeringen ytterligere anbudsutsetting. Det er da fornuftig å se på evalueringer og erfaringer sånn at vi sikrer best mulig tilbud til brukerne uavhengig hvem som leverer tiltaket.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Historisk har tilskuddsfinansierte forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter, også betegnet som skjermede virksomheter, vært dominerende leverandører av arbeidsmarkedstiltak. På 1990-tallet ble den aktive arbeidsmarkedspolitikken videreutviklet gjennom "arbeidslinja" som bl.a. innebar kjøp av arbeidsmarkedsopplæring (AMO) fra private leverandører. Det er på 2000-tallet gjennomført omfattende endringer i arbeidsmarkedstiltakene med sikte på mer bruk av ordinært arbeidsliv, forenkling, økt mangfold, økt kvalitet og tilpasning til regelverket for offentlige anskaffelser (Jf. Prop. 39 L (2014-2015)).
Økt bruk av anskaffelser ihht. anskaffelsesregelverket har åpnet for flere typer tiltaksleverandører, herunder både kommersielle og ideelle aktører. Tiltakene forbeholdt forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter, der oppdrag tildeles uten formell konkurranse, er i dag begrenset til arbeidsforberedende trening (AFT) og varig tilrettelagt arbeid (VTA). Samtidig som forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter mottar tilskudd til AFT og VTA, deltar mange av disse i konkurranser om anbudsbaserte tiltak og vinner en betydelig andel av kontraktene.
Det er høstet gode erfaringer med konkurranseutsetting av arbeidsmarkedstiltak. Proba Samfunnsanalyse har i flere rapporter evaluert anbudsutsettingen av avklarings- og oppfølgingstiltak som tidligere i stor grad var forbeholdt forhåndsgodkjente leverandører. De konkluderer med at Arbeids- og velferdsetaten organiserte prosessen på en hensiktsmessig måte og gjorde svært grundige vurderinger av de aller fleste elementene i gjennomføringen av konkurransen. De aller fleste leverandørene vant kontrakt på grunn av god kvalitet og ikke på grunn av lav pris. Probas evaluering av oppfølgingstiltaket viser at overgangen til anbudskonkurranse både har gitt bedre resultater og lavere pris sammenlignet med de gamle oppfølgingstiltakene. Alle grupper, inkludert personer med nedsatt arbeidsevne, har fått økt sannsynlighet for å komme i arbeid med det nye oppfølgingstiltaket. Proba har også sammenlignet anbudsbasert oppfølgingstiltak med utvidet oppfølging i NAVs egen regi. De finner at sistnevnte har noe bedre resultater enn anbudsbasert oppfølgingstiltak, avhengig av deltakergruppe, men har samtidig vesentlig høyere kostnader. Oppsummert viser disse evalueringene at kvalitet og resultater er blitt bedre, og midlene benyttes mer effektivt etter overgang til anbudskonkurranse, dvs. at flere kommer i arbeid pr. krone.
Et ekspertutvalg (NOU 2020: 13), som har gjennomgått velferdstjenestene, viser til at økt bruk av anbudskonkurranse i arbeidsmarkedstiltakene har bidratt til å utvikle bestillerkompetansen og at konkurranse kan gi bedre ressursbruk for denne type tjenester. Imidlertid peker utvalget på særskilte problemstillinger og styringsutfordringer knyttet til de forhåndsgodkjente tiltaksarrangørene, der det vises til undersøkelse fra Riksrevisjonen. Riksrevisjonen har i forbindelse med revisjonen for budsjettåret 2019 revidert Arbeids- og velferdsetatens forvaltning av tilskudd til arbeidsmarkedstiltak arrangert av forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter. Riksrevisjonen finner det sterkt kritikkverdig at Arbeids- og velferdsetaten ikke har etablert gode nok kontroller som sikrer at tilskuddene til VTA og AFT og økonomiske verdier opparbeidet gjennom attføringsvirksomheten i tilstrekkelig grad kommer attføringsarbeidet og tiltaksdeltakerne til gode.
Jeg har i mitt svar til Riksrevisjonen vist til at kravene til de forhåndsgodkjente tiltaksarrangørene i dagens tiltaksforskrift er i hovedtrekk de samme som da regelverket trådte i kraft i 1993 i forskrift om støtte- og styringssystemet for arbeidsmarkedsbedriftene. De organisatoriske kravene i forskriften som Riksrevisjonen har kontrollert, er derfor i liten grad tilpasset hvordan offentlig forvaltning i dag normalt samhandler med eksterne tjenesteytere. Departementet ga derfor tilbakemelding til Riksrevisjonen om at deres anbefaling om å vurdere hensiktsmessigheten i dagens tilskuddsordning vil bli fulgt opp. Det er ennå ikke tatt endelig stilling til hvilke endringer som vil være aktuelle for AFT og VTA.