Begrunnelse

I Produktivitetskommisjonens første rapport, NOU 2015:1 Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd heter det:

«Bygge- og anleggsnæringen spiller en viktig rolle i norsk økonomi og har hatt økende betydning for produksjon og investeringer de senere årene. Boliginvesteringene utgjorde 44 pst. av de private fastlandsinvesteringene i 2013. Bygge- og anleggsnæringen, som leverer det meste av boliginvesteringene, sto for 12 pst. av bruttoproduktet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge. Lønnsomheten i næringen har generelt sett vært god. Samtidig er det indikasjoner på at innovasjonsgraden er lavere enn i andre næringer, og den målte produktivitetsveksten har vært lav siden midt på 1990-tallet.»

Noe av forklaringen på dette kan være at de som etterspør varer og tjenester i markedet, ikke er klar over alternative løsninger som konkurrerer med de mer tradisjonelle og veletablerte.
Jeg har blitt kontaktet av en forhandler av skruefundament i Akershus som har orientert meg om at offentlige anbud i liten grad tar høyde for alternative måter å etablere fundamenter på, slik at det alternativet han selger i liten grad får være med i konkurranser – for eksempel når støyskjerming skal etableres langs veiene. De tradisjonelle løsningene med betongfundament er så innarbeidet at de i anbudsprosessene framstår som et gitt utgangspunkt. Med en sterkt redusert terrengpåvirkning og betydelig mindre anleggsarbeid vil løsningen være av stor interesse eksempelvis i jordskredutsatte områder i flatbygdene på Østlandet og i Trøndelag. I tillegg kommer klima- og miljøgevinster og potensielle kostnadsbesparelser for tiltakshaver.
Det er selvfølgelig ikke slik at skruefundamenter egner seg i alle sammenhenger og tilbydere av denne løsningen har selvsagt en egeninteresse i å fremheve denne. Men det gir likevel grunn til bekymring hvis tilbydere av denne typen løsninger skal være diskvalifisert fra å konkurrere om offentlige anbud, siden vi vet at det offentliges innkjøpsmakt er stor.