Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:1291 (2020-2021)
Innlevert: 12.02.2021
Sendt: 15.02.2021
Rette vedkommende: Olje- og energiministeren
Besvart: 24.02.2021 av olje- og energiminister Tina Bru

Kari Elisabeth Kaski (SV)

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): Regjeringen viste i sin framleggelse av perspektivmeldingen til at forventet utvikling i norsk olje- og gassproduksjon fram mot 2050 er i tråd med den globale nedgangen i olje- og gassproduksjon som følger av IPCCs scenarier for 1,5-gradersmålet.
Hvordan fordeler den forventede olje- og gassproduksjonen fram til 2050 seg på ressurskategorier og geografiske områder?

Tina Bru (H)

Svar

Tina Bru: Formålet med perspektivmeldingen er å løfte noen hovedutfordringer for det norske samfunnet. Det grønne skriftet er en av dem. Vi presenterer også strategier for å nå målet om at vi sammen skal sikre et trygt samfunn med økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft, både for oss som lever nå, og for kommende generasjoner. Det er ingen tvil om at det vil kreve en betydelig omstilling i Norge og verden for å nå Parisavtalens ambisjon om å holde den globale temperaturstigningen godt under 2 °C, og tilstrebe å begrense temperaturstigningen til 1,5 °C. Det er stor usikkerhet knyttet til den langsiktige utviklingen også for energisektoren globalt i scenarier der den globale oppvarmingen begrenses til 1,5 °C. Norge er en liten produsent av olje og gass i et globalt perspektiv. Dagens anslag for norsk olje- og gassproduksjon mot 2050 tilsier uansett en relativ større reduksjon i norsk olje- og gassproduksjon frem til 2050 enn reduksjonen i etterspørsel i medianen av slike scenarier.

Som det fremgår av Perspektivmeldingen vil norsk petroleumsvirksomhet fortsatt spille en viktig rolle i norsk økonomi de neste årene, men virksomheten ventes ikke lenger å være en like stor vekstmotor frem mot og forbi 2030. Følgelig vil også den gunstige produktivitets- og lønnsutviklingen i resten av økonomien som følger av petroleumsaktiviteten, trolig avta. Vi kan ikke forvente at én ny enkeltnæring vil ta over som vekstmotor etter petroleumssektoren.

Olje og gass fra norsk kontinentalsokkel dekket i 2019 henholdsvis om lag 2 og 3 pst. av den globale etterspørselen. For at verden skal nå målene i Parisavtalen, må CO2-utslipp fra bruk av fossile brensler reduseres betydelig. Særlig må bruken av kull med sitt høye karboninnhold reduseres raskt. FNs klimapanel (IPCC) har sammenfattet ulike beregninger og anslag knyttet til begrensning av global oppvarming til 1,5 °C, og presenterer på denne bakgrunn en rekke ulike scenarier for verdens bruk av blant annet olje og gass. Det ses på i alt 85 ulike scenarier i rapporten. Et fellestrekk er en betydelig omlegging av klima- og energipolitikken i alle store land i verden, og rundt midten av dette hundreåret må utslippene av CO2 være netto null. Det er særlig stor usikkerhet om etterspørselen etter olje og gass. Scenariene viser at verdens utvinning av olje må reduseres med mellom 0 og 93 pst. fra 2020 til 2050 for å begrense global oppvarming til 1,5 °C, mens beregningene for gassutvinning varierer fra en økning på 99 pst. til en reduksjon på 88 pst.

Medianen av disse scenarioene tillegges særlig vekt av FNs klimapanel. Den innebærer en nedgang fra 2020 til 2050 på 54 pst. for olje og 37 pst. for gass. I scenarier med rask reduksjon i forbruket av fossil energi har en forutsatt mindre bruk av teknologier og løsninger med CO2-fangst og -lagring. I scenarier der forbruket reduseres langsommere, får man typisk overskridelse med en midlertidig temperaturøkning på over 1,5 °C, men som ved omfattende bruk av teknologier for opptak av karbon (herunder skogplanting) reduserer oppvarmingen til 1,5 °C i 2100. Ser man bort fra scenariene som midlertidig overskrider en oppvarming på 1,5 °C, anslås produksjonsnedgangen fra 2020 til 2050 til 66 pst. for olje og 40 pst. for gass.

Dagens anslag på 65 prosent nedgang i norsk olje- og gassproduksjon frem til 2050 fra perspektivmeldingen er således større enn reduksjonen i global etterspørsel i de scenarioene for å nå 1,5 °C målet som tillegges særlig vekt av FNs klimapanel. Dette gjelder også om en ser bort fra scenarier der 1,5 °C overskrides midlertidig, og dermed utelukkende ser på scenarier der det er forutsatt mindre bruk av teknologier og løsninger for eksempelvis karbonfangst og lagring.

Sammenhengen mellom vellykket oppfølging av temperaturmålene i Parisavtalen og olje- og gassprisene er usikker. Det er stor usikkerhet om fremtidig olje- og gasspriser. Disse er sykliske i sin natur. Den globale bruken av energi er nært knyttet til den økonomiske utviklingen. Selv om etterspørselen etter olje er ventet å avta frem mot 2050, er det uansett, på globalt nivå, nødvendig med betydelige investeringer i ny produksjonskapasitet for å dekke dette behovet. Det skyldes at utvinningen faller fra dagens produserende brønner og felt; slik vi har sett også for hele norsk kontinentalsokkel siden årtusenskiftet. Ifølge IEA kan 8–9 pst. av oljeproduksjonen forsvinne fra markedet hvert år i årene frem mot 2030 hvis det ikke investeres mer i nye og eksisterende felt. Det setter en nedre grense for oljeprisen på sikt, fordi investering i nye utbyggingsprosjekter må være lønnsomme for å settes i gang.

Olje og gass fra norsk kontinentalsokkel dekket i 2019 henholdsvis om lag 2 og 3 pst. av den globale etterspørselen. Kostnader ved å utvinne oljeressurser i ulike deler av verden varierer betydelig. Norske olje- og gassressurser har forholdsvis lave kostnader men det er likevel stor variasjon mellom ulike prosjekter. Det relativt lave kostnadsnivået må blant annet ses i sammenheng med geologiske forhold, nærhet til markedet, høy kompetanse i næringen og god tilgang på infrastruktur, herunder et integrert og fleksibelt transportsystem med lave kostnader og adgang for alle produsenter på like vilkår. Så lenge etterspørselen er tilstede skal Norge være med å dekke dette behovet med olje og gass produsert effektivt og med lave utslipp.

Produksjonsanslag for olje og gass fra norsk kontinentalsokkel de nærmeste årene er i hovedsak gitt av allerede foretatte investeringer. I 2030 anslås om lag 67 pst. av produksjonen å komme fra dagens felt, om lag 27 pst. fra ressurser i funn og om lag 6 pst. fra fremtidige funn. Usikkerheten i produksjonsanslagene øker utover i tid og blir også for denne sektoren etter hvert så stor at det gir liten mening å komme med punktanslag. Frem mot 2050 er anslagene såldes så grove og overordnede at det ikke er faglig grunnlag for å bryte ned på ressurskategorier og geografiske områder slik representanten spør om.

Høsten 2020 la Oljedirektoratet frem en ny ressursrapport. I rapporten ble det presentert produksjonsframskrivninger til 2040 gitt at en på norsk kontinentalsokkel fremover oppnår tilsvarende leteresultater som i den siste 10 årsperioden. Det ble presentert tall både med og uten et stort overraskende funn slik en opplevde i siste tiårsperiode (Johan Sverdrup-feltet). Inkluderer man ikke et nytt, stort overraskende funn anslås produksjonen i 2040 til å falle med om lag 45 prosent fra nivået i 2020. Dersom forventet ressurstilvekst framover utvikler seg på samme måte som de siste 10 år, anslås samlet produksjon i 2040 til å falle med om lag 30 prosent fra nivået i 2020.

Arealtilgang, resultater fra leteaktivitet, kostnadsutviklingen for felt, økt utvinningstiltak og nyutbygginger, samt forventninger til fremtidige olje og gasspriser og rammebetingelser vil påvirke produksjonsnivået utover i tid. Produksjonen frem i tid kan bli både høyere og lavere enn presentert i Perspektivmeldingen.