Teknisk omlegging av nett-tv og videoarkivet

På grunn av en teknisk omlegging vil Stortingets nett-tv og videoarkivløsning være utilgjengelig fra kl. 14.30 til ca. kl. 17.00 torsdag 15. april. For noen brukere vil løsningen være utilgjengelig enda lenger. Vi beklager de ulemper dette kan medføre.

Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1351 (2020-2021)
Innlevert: 18.02.2021
Sendt: 19.02.2021
Besvart: 01.03.2021 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Hvordan vil statsråden sikre at domstolene blir mer uavhengige og mer representative i stillingsvernsakene enn i dag?

Begrunnelse

Norge har siden 1977 hatt den ordning at partene i en stillingsvernsak etter arbeidsmiljøloven (oppsigelser eller avskjeder) oppnevner hver sin meddommer for den enkelte sak, jf. arbeidsmiljøloven § 17-7. En undersøkelse utført av Kvale advokatfirma i 2018, fra alle stillingsvernsaker ved Oslo tingrett i 2016 og 2017, viste at meddommere fra LOs organisasjoner så å si alltid stemte mot bedriften som var saksøkt, noe som kunne tyde på meddommerne er mer lojale mot egen organisasjon enn mot domstolenes uavhengighet. Problemet er at meddommerne er utpekte av partene istedenfor å være trukket ut etter tilfeldighetsprinsippet av domstolen, slik man gjør med de ordinære dommerne. Dermed undergraves uavhengigheten til meddommerne, som naturlig utsettes for forventinger fra den som har utpekt vedkommende, og faren for feilaktige dommer øker. Det er dessuten bare de største organisasjonene som leverer inn lister over navn på meddommere, som partene må velge fra, jf. arbeidsmiljøloven § 17-6. Dette medfører for eksempel at medlemmer av SMB Norge, interesseorganisasjonen for små og mellomstore bedrifter med ca. 5.500 medlemmer, ikke har meddommere å velge til sine saker. Dermed risikeres at man ikke har meddommere som ikke i tilstrekkelig grad forstår de små og mellomstore bedriftenes situasjon.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Representanten stiller som premiss i sitt spørsmål at domstolene i dag er for lite uavhengige og representative i saker om stillingsvern. Dette er et premiss jeg ikke er enig i.

I stillingsvernssaker etter arbeidsmiljøloven settes retten med to meddommere under hovedforhandling og under ankeforhandling i lagmannsrett, jf. arbeidsmiljøloven § 17-6. Meddommere oppnevnes etter forslag fra partene i saken, ut fra særskilte arbeidslivskyndige utvalg. Selve meddommerutvalgene oppnevnes av domstoladministrasjonen, hvorav minst to femdeler etter forslag fra arbeidsgiverorganisasjon og minst to femdeler fra arbeidstakerorganisasjon. Etter min vurdering ivaretar dagens regler hensyn til både uavhengighet og representativitet i stillingsvernssaker.

Et formål med meddommerordningen i stillingsvernssaker er at retten skal tilføres særlig kunnskap og erfaring om de forhold, avveininger og interesser som gjør seg gjeldende i arbeidslivet. Tidligere ble stillingsvernssaker behandlet av særskilt utpekte tingretter i hvert fylke, blant annet for å sikre særlig ekspertise og kyndighet i behandling av arbeidsrettssaker. I dag behandles stillingsvernssaker av alminnelige domstoler. Ordningen med arbeidslivskyndige meddommerne er videreført og bidrar til at dette hensynet fortsatt ivaretas.

Meddommere har en viktig rolle i det norske rettssystemet. Innslaget av meddommere, eller lekdommere, i norske domstoler har sammenheng med et alminnelig rettsprinsipp om at en skal dømmes av sine likemenn. Domstollovens krav til habilititet gjelder tilsvarende for meddommerne, herunder for arbeidslivskyndige meddommere, som de gjør for fagkyndige dommere. Som meddommer er nøytralitet også viktig.

Representanten viser til en undersøkelse av tingrettssaker i Oslo i 2016 og 2017, utført av et advokatfirma, som viser at meddommere fra arbeidstakersiden oftere dissenterte enn meddommere på arbeidsgiversiden i de aktuelle sakene. Det antydes at dette kunne tyde på at meddommerne er mer lojale mot egen organisasjon enn mot domstolens uavhengighet. En slik direkte slutning oppfatter jeg at undersøkelsen ikke gir grunnlag for, og at også viser lite tillit til meddommernes viktige rolle og posisjon. Jeg legger til grunn at enhver oppnevnt arbeidslivskyndig meddommer setter seg inn i sin oppnevnte rolle og krav til nøytralitet og objektivitet i hver enkelt sak man oppnevnes til.

Når det gjelder oppnevningen av de arbeidslivskyndige meddommerutvalgene, kan det avslutningsvis nevnes at det tidligere fulgte av loven at et bestemt antall av meddommerne skulle oppnevnes etter forslag fra LO og NHO. I forbindelse med ny arbeidsmiljølov i 2005 ble dette endret og utvidet, slik at regelen i dag er at medlemmene skal oppnevnes etter forslag fra organisasjoner på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Regelen åpner slik for forslag til meddommere fra flere ulike organisasjoner og med ulik bakgrunn og kompetanse.