Skriftlig spørsmål fra Sverre Myrli (A) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1387 (2020-2021)
Innlevert: 22.02.2021
Sendt: 22.02.2021
Besvart: 01.03.2021 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

Sverre Myrli (A)

Spørsmål

Sverre Myrli (A): Hvorfor skal ikke biodrivstoff lenger kunne benyttes som et tiltak for å redusere klimagassutslipp fra kjøretøy i offentlig regi, og hva skal til for at miljømyndighetene igjen kan anbefale biodrivstoff som et klimatiltak ved offentlige anskaffelser?

Begrunnelse

Miljødirektoratet og DFØ har nylig presentert en ny veileder for offentlige anskaffelser. Her uttaler Miljødirektoratet at en skal satse på andre klimaløsninger enn flytende biodrivstoff. Veilederen sier nå at offentlig innkjøp av drivstoff til transportsektoren heretter skal konsentrere seg om elektrisitet, hydrogen og biogass.
Det er en kjent sak at flytende fornybart drivstoff, som blant annet biodrivstoff, er det eneste reelle alternativet for tungtransport og nyttekjøretøy. Flere selskaper innenfor busstrafikk har vært tydelige på at det er biodrivstoff som er løsningen for å kunne bidra til reduserte klimagassutslipp fra dem. Dette har også blitt understreket i flere av innspillene Stortinget har fått fra fylkeskommunene ved de siste budsjettbehandlingene. Det er heller ikke sagt noe i regjeringens forslag til Klimaplan 2021-2030 om at biodrivstoff ikke lenger skal være en del av løsningen for transportsektoren, og heller ikke spesifikt for offentlige anskaffelser.

Sveinung Rotevatn (V)

Svar

Sveinung Rotevatn: Regjeringa vil auke bruken av berekraftig biodrivstoff. Omsetningskravet er det statlege verkemiddelet som skal bidra til auka bruk av biodrivstoff. Gjennom omsetningskravet kan vi ha kontroll med at det biodrivstoffet som blir brukt i Noreg er berekraftig og vi kan premiere avansert biodrivstoff framfor konvensjonelt. Vi kan òg auke omsetningskravet ut frå vurderingar av behovet for utsleppskutt, pris, tilgang på biodrivstoff og risiko for avskoging.

Dei nye innkjøpsråda for tungtransport er utarbeidd av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) med innspel frå Miljødirektoratet. Dei er eit forslag til korleis innkjøparane kan vekte ulike typar drivstoff og køyretøyteknologiar ut frå klima- og miljøomsyn.

Biodrivstoff blir fremma gjennom omsetningskrav. Når nokre innkjøparar etterspør høginnblanda biodrivstoff, kan dei som sel drivstoff blande inn mindre biodrivstoff til andre kundar. Mengda biodrivstoff som blir brukt blir difor den same som om dei offentlege innkjøparane ikkje premierte bruk av biodrivstoff, og klimaeffekten blir dermed den same. Vurderingar frå Miljødirektoratet viser difor at offentlege innkjøp ikkje bidreg til å utløyse sal av biodrivstoff utover det som følgjer av omsetningskravet. Det er grunnen til at DFØ ikkje tilrår offentlege innkjøparar å leggje vekt på biodrivstoff.

Sidan spørsmålet er utforma slik det er, finn eg likevel grunn til å understreke at dette er tale om råd ved offentlege innkjøp – ikkje pålegg. At ekstra innkjøp av biodrivstoff ikkje gir ekstra klimaeffekt grunna omsetnadskravet er eit generelt utgangspunkt. Ein kan likevel tenke seg at ein offentleg innkjøpar til dømes set kontraktsvilkår som gjer at leverandøren må sikre at biodrivstoffinnkjøpet kjem i tillegg til det leverandøren uansett er pålagt å omsetje, og ikkje berre medfører mindre omsetnad i leveransar til andre. I så fall kan innkjøpet ha ein netto positiv klimaeffekt. Uavhengig av dette vil det framleis vere mogleg å premiere bruk av biodrivstoff, dersom innkjøparen sjølv ønsker det.