Skriftlig spørsmål fra Åsunn Lyngedal (A) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1434 (2020-2021)
Innlevert: 26.02.2021
Sendt: 26.02.2021
Besvart: 05.03.2021 av næringsminister Iselin Nybø

Åsunn Lyngedal (A)

Spørsmål

Åsunn Lyngedal (A): Hva har næringsministeren gjort for å legge til rette for at bygging og vedlikehold av norske offentlige finansierte skip skjer ved norske verft?

Begrunnelse

Flere norske verft er inne i en dyp krise, og denne krisen truer mange arbeidsplasser langs kysten. På forsommeren 2020 vedtok Stortinget i revidert nasjonalbudsjett flere tiltak for å fremme aktiviteten i den norske verftsnæringen. Det ble bevilget midler til bygging av nytt forskningsfartøy og til vedlikehold av eksisterende forskningsfartøy. Forutsetningen for midlene som har blitt bevilget har hele tiden vært at de må komme norsk maritim klynge til gode. I regjeringens pressemelding da tiltakene ble lagt frem, uttalte fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) følgende:

«De nye fartøyene og vedlikeholdsmidlene vil bidra til å opprettholde aktivitet i verftsnæringen, samtidig som vi styrker ressurskontroll og forskning og overvåking i kystsonen».

Stortinget har derfor lagt til grunn at regjeringen har utnyttet handlingsrommet til å sikre aktivitet hos norske verft.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Det er krevende tider ved flere norske verft og utstyrsleverandører.
Regjeringen har i 2020 og i statsbudsjettet for 2021 lagt frem en rekke tiltak for å hjelpe norsk næringsliv generelt, og for verftsindustrien og øvrig maritim sektor spesielt, som følge av koronasituasjonen.
Stortinget har, som representanten viser til, vedtatt en verftspakke, bestående av oppgradering, bygging og vedlikehold av fartøy for Havforskningsinstituttet, Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) og Sjøforsvaret. Verdien av pakken er på 744 millioner kroner i perioden 2020-2024. Det er besluttet at kontrakt for skipsteknisk oppgradering av Skjold-klassen tildeles verftet UMOE Mandal. Et av formålene med verftspakken var å øke den totale mengden oppdrag norske verft kunne konkurrere om.
I tråd med budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet for 2021 ble byggelånsgarantiordningen utvidet til å inkludere forskuddsgarantier. Forskuddsgarantier kan bidra til at flere lønnsomme prosjekter blir gjennomført, bidra til å styrke verftenes likviditet og avlaste bankenes ramme.
Regjeringen er i gang med en konseptvalgutredning for å klargjøre behov og krav til ny standard fartøyklasse i Sjøforsvaret. Det er anslått at ny standard fartøyklasse kan være aktuell for erstatning av 10-15 fartøyer i Sjøforsvarets struktur.
I tråd med budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet for 2021 har regjeringen lagt til grunn at norsk språk i utgangspunktet brukes ved planlagte statlige investeringer eller vedlikehold som skal ut i markedet i 2021 i maritim sektor, men at det vurderes om det er nødvendig å åpne for engelsk i visse tilfeller.
Jeg har tatt initiativ til en ekstern verftsstudie som snart skal tildeles. Gjennom denne vil vi å få en grundig analyse av norsk verftsnæring. Noe av formålet er å få belyst konkurranseevnen til norske verft. Vi ønsker å få frem hele variasjonen blant norske verft både med tanke på størrelse og lønnsomhet, og hvorvidt de utfører nybygging, reparasjon og/eller kondemnering av skip. Leveransen skal blant annet gi en beskrivelse av effekten offentlige virkemidler har for verftene, inkludert virkemidler fra Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, GIEK, Eksportkreditt, Enova, NOx-fondet og eventuelt andre virkemidler. Effekten av offentlige anskaffelser skal også beskrives. I utlysningen av verftsstudien har departementet etterspurt en beskrivelse av det statsstøtterettslige rammeverket i Norge/EØS/EU og utvalgte andre land med betydelig verftsnæring. Vi ønsker en beskrivelse av i hvor stor grad landene utnytter handlingsrommet som ligger i rammeverk for statsstøtte. Dette vil gi bedre kunnskap om situasjonen til verftsnæringen og et bedre grunnlag for politikkutformingen. Vi legger opp til at verftsstudien vil foreligge til sommeren 2021.
Proteksjonistiske tiltak er ikke i tråd med regjeringens politikk, og EØS-regelverket gir heller ikke anledning til å forbeholde offentlige anskaffelser til egen industri, utenom i helt spesielle tilfeller. For regjeringen er det en prioritet å legge til rette for at norsk maritim næring kan fortsette å ligge i tet i utviklingen av ny teknologi, og hevde seg i et internasjonalt marked.
Regjeringen følger verftsnæringen nøye, og er lydhør for innspill.