Skriftlig spørsmål fra Liv Signe Navarsete (Sp) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:1639 (2020-2021)
Innlevert: 13.03.2021
Sendt: 15.03.2021
Besvart: 22.03.2021 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Liv Signe Navarsete (Sp)

Spørsmål

Liv Signe Navarsete (Sp): Pårørande til tilsette eller til personar som har løyst oppdrag for E-tenesta på 1950- og1960-talet opplever at deira søknad om innsyn i E-tenesta sine arkiv blir avvist på bakgrunn av "etablert praksis knytta til rikets sikkerheit og forsvar av landet", noko som vert opplevd som heilt urimeleg etter så lang tid.
Kva er grunngjevinga for at dei pårørande til tilsette eller personar som har gjennomført oppdrag for E-tenesta ikkje får tilgang til informasjon om sine næraste, sjølv 50-60 år etter at dei er døde?

Begrunnelse

Fleire familiar ar prøvd å få svar på spørsmål kring sine nærmste som arbeidde for E-tenesta på 1950- og 60-talet utan hell. Det er råd å forstå at innsyn til personar som arbeider for E-tenesta i dag eller i nær fortid kan vere sensitiv informasjon som kan avsløre dagens arbeidsmetodar. Men det er vanskeleg å forstå at opplysningar om tilsette som arbeidde i E-tenesta for om lag 60 år sidan skal kunne påverke eller avsløre dagens arbeidsmetodar. Det ser ut som at det i Noreg er svært få generelle retningsliner på dette området. Andre nasjonar har klåre retningsliner for avgradering etter eit fast tal år, som regel 30 år. Andre saker kan ha noko lenger tid, men svært sjeldan over 50 år. Det kan synast som om den norske E-tenesta praktiserer det klårt strengaste regelverket.

Frank Bakke-Jensen (H)

Svar

Frank Bakke-Jensen: Det er to hovudgrunnar til at Etterretningstenesta sjeldan kan bekrefte eller avkrefte om enkeltpersoner har hatt ein arbeidsrelasjon til tenesta. For det første er den enkelte sine arbeids- og oppdragsforhold å sjå som gradert informasjon etter reglane i etterretningstenestelova og tryggingslova om skjerming av informasjon. Skjermingsbehovet vil normalt gjelde også for tilsettingsforhold som går langt tilbake i tid. Dette kjem mellom anna av ei livsvarig teieplikt, og at innsyn i slike saker gjennom samanstilling av opplysningar vil kunne gi informasjon om kollegaer, reisemønster og andre forhold som kan røpe etterretningsoperasjonar, metodar, kompetanse, kapasitet og andre opplysningar som framleis må skjermast av omsyn til rikets sikkerheit.
For det andre er det ein langvaring etablert praksis at Etterretningstenesta verken bekreftar eller avkreftar om tenesta har opplysningar om enkeltpersonar. Dette gjeld også om enkeltpersonar har arbeidd for Etterretningstenesta. Sjølv om ein kanskje kan avgradere opplysningar om dette i ei enkelt sak utan skade, vil avkrefting i éi sak uunngåeleg ha som konsekvens at manglande avkrefting i ei seinare sak, vil bli oppfatta som bekrefting på at Etterretningstenesta har opplysningar om vedkommande. Det er derfor ikkje mogleg å bekrefte enkelte arbeidsforhold og ikkje andre.
Etterretningstenesta har opplyst at dei gjennom åra regelmessig har mottatt søknader om innsyn frå personar som ønsker informasjon om avdøde familiemedlemmer har arbeidd for tenesta og eventuelt kva oppdraget deira var. Eg forstår at dette er interessant for familiehistoria. Men det er også ein grunn til at avdøde aldri sjølv fortalte om desse forholda. Og omsynet til rikets sikkerheit må gå framfor familiemedlemmene sine behov.