Freddy André Øvstegård (SV): Hvordan har regjeringen reagert på at den tyrkiske regjeringen nå prøver å forby demokratiske partier i landet, og at regjeringen over tid har angrepet opposisjonens parlamentarikere?
Begrunnelse
Tyrkias autoritære utvikling er en stor bekymring for alle som er opptatt av demokrati og menneskerettigheter. I løpet av de siste årene har den tyrkiske regjeringen under ledelse av Recep Tayyip Erdogan gjentatte ganger gått til angrep på menneskerettigheter og demokratiet i landet. Spesielt opprørende er angrepene på Folkenes demokratiske parti (HDP), landets tredje største politiske parti. Siden 2015 har over 5000 HDP-medlemmer blitt arrestert og fengslet i Tyrkia, inkludert parlamentarikere som fremdeles er fengslet. I 2016 ble mange av deres parlamentarikere fratatt sin parlamentariske immunitet. Dette skjedde på nytt nylig, da med profilerte parlamentarikeren Ömer Gergerlioglu.
Samtidig ser vi at Erdogan og den tyrkiske regjeringen nå går langt i å forsøke å tvangsoppløse HDP som parti. Dersom det lykkes, vil det ikke bare bli et enormt slag mot tyrkernes demokratiske rettigheter. En videre autoritær utvikling er også svært farlig, med tanke på urolighetene som har preget landet og regionen i lang tid.
Norge opprettholder diplomatiske forbindelser med Tyrkia, og landet er også alliert med Norge gjennom NATO. Det er derfor tvingende nødvendig at Norge trapper opp presset mot Erdogan.
I svar på tidligere skriftlige spørsmål har utenriksministeren fremhevet norske tilbakemeldinger til utviklingen i Tyrkia gjennom FN-systemet og OSSE (se for eksempel Dokument nr. 15:4 (2020-2021). Det er imidlertid blitt svært tydelig at det internasjonale samfunnets reaksjoner ikke har gitt noen bedring i situasjonen, snarere tvert imot.