Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1761 (2020-2021)
Innlevert: 24.03.2021
Sendt: 24.03.2021
Besvart: 13.04.2021 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Vil regjeringen fordømme at Storbritannia ruster opp i strid med forpliktelsene under Ikkespredningsavtalen, og avvise Storbritannias argument om at økt antall atomvåpen vil gjøre NATO-allierte tryggere?

Begrunnelse

Storbritannia meldte 16. mars at landet øker taket på antall atomvåpen det kan besitte. Storbritannia har i dag 215 atomvåpen. Målet om å redusere til maksimum 180 atomvåpen er nå forkastet, og Storbritannia øker taket på antall atomvåpen med over 40 prosent til 260 atomvåpen.
FNs generalsekretær har uttrykt bekymring for Storbritannias beslutning om å øke atomvåpenarsenalet, og sagt at dette er i strid med forpliktelsene under artikkel 6 i Ikkespredningsavtalen. Generalsekretæren har videre påpekt at dette kan ha en skadelig innvirkning på global stabilitet og innsatsen for en verden fri for atomvåpen.
At Storbritannia øker antall atomvåpen landet kan besitte er i strid med forpliktelsene i henhold til artikkel 6 i Ikkespredningsavtalen om å jobbe for nedrustning. Utviklingen undergraver den allerede sterkt pressede Ikkespredningsavtalen og vanskeliggjør enighet på den kommende tilsynskonferansen.
Som NATO-medlem har Norge forpliktet seg til å bidra til å skape de nødvendige betingelsene for atomnedrustning. Den britiske regjeringen nevner det nåværende sikkerhetssituasjonen og egen og alliertes trygghet som begrunnelse for økningen. At Norge som alliert brukes som begrunnelse, forplikter Norge til å uttale seg om saken.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Norge ser med bekymring på at land som Russland og Kina har bidratt til et økt rustningspress. Vi oppfatter Storbritannias nye gjennomgang av sikkerhets- og forsvarspolitikken som et tilsvar på dette.

Dette er ikke en ønsket utvikling. Norge arbeider for å redusere, ikke øke, antallet kjernevåpen globalt. Vi er bekymret over Storbritannias beslutning om å øke taket for antall kjernefysiske stridshoder. Dette har vi tydelig formidlet til Storbritannia.

Storbritannia uttrykker i gjennomgangen at de fortsatt skal arbeide aktivt for kjernefysisk nedrustning og en verden uten kjernevåpen, og for full implementering av Ikkespredningsavtalen (NPT). I samtaler har Storbritannia fremhevet nettopp dette. De har også presisert at det er taket på antallet stridshoder som heves, og at det ikke nødvendigvis betyr at man vil øke antallet til dette nivået. Storbritannia har over flere år vært en konstruktiv aktør i nedrustningsarbeidet i FN og innen NPT. Vi viderefører vårt nære bilaterale samarbeid for å fremme konkrete tiltak for nedrustning.

Arbeidet med kjernefysisk nedrustning er et langsiktig arbeid. Norge prioriterer blant annet arbeidet med verifikasjon av nedrustning, og vi vil lede også FNs neste ekspertgruppe om temaet. Konklusjonene fra den første ekspertgruppen vil bli et viktig bidrag til den kommende tilsynskonferansen for NPT.

I regjeringens Utredning om Traktaten om forbud mot kjernevåpen (Forbudstraktaten) redegjøres det for forpliktelsene under NPT.

Nedrustning diskuteres jevnlig i NATO og mellom allierte. Det er viktig å understreke at Norge gjennom mange år har arbeidet for at rustningskontroll skal stå sentralt i NATOs tilpasning til den endrede sikkerhetssituasjonen. Det vil vi fortsette med.

Dialog med, og ikke minst mellom, statene som har kjernevåpen er viktig for det videre multilaterale arbeidet med nedrustning – og for at fremtidig nedrustning skal bli mulig. Derfor var forlengelsen av New START-avtalen mellom USA og Russland så avgjørende å få på plass. Den danner et godt utgangspunkt for det videre arbeidet med nedrustning og rustningskontroll.