Skriftlig spørsmål fra Bengt Rune Strifeldt (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1806 (2020-2021)
Innlevert: 26.03.2021
Sendt: 06.04.2021
Besvart: 09.04.2021 av næringsminister Iselin Nybø

Bengt Rune Strifeldt (FrP)

Spørsmål

Bengt Rune Strifeldt (FrP): Vil statsråden ta initiativ til å øke satsningen for å undersøke hvilke skjulte mineraler Norge potensielt kan sitte på, og som i fremtiden kan gjøre oss mindre avhengig av andre land og bidra til å sikre og skape nye norske arbeidsplasser?

Begrunnelse

Norske batterifabrikker må ut av landet for å finne råstoff til sin produksjonen.
I en artikkel i NRK ønsker Norsk Bergindustri at man har en større satsning på undersøkelser og kartlegging av hvilke mineraler som skjuler seg på og under overflaten i Norge, for i større grad å være selvforsynt. Jeg deler synet til Norsk Bergindustri og mener det haster veldig.
Ikke bare for batterifabrikker, men egentlig for all industri og alt rundt det grønne skiftet
Venstresiden og Regjeringen maser til det kjedsommelige om det «grønne skiftet», men viser liten vilje til å kartlegge, utvinne og utnytte egne ressurser.
EU har laget en liste over det de kaller 30 kritiske råstoff. Mesteparten av dette utvinnes utenfor Europa. En del av dette må i dag importeres fra land som Chile og Kina som ikke har de samme etiske og miljøstandardene vi har i eget land, og ikke minst lønns og arbeidsvilkår. Chile står for eksempel for nær halvparten av alt litiumet som utvinnes. Kongo utvinner på sin side godt over halvparten av all kobolt.
Mineralnæringen er en skjult perle som har stort potensiale for å både bevare og skape norske arbeidsplasser. Spesielt i en tid som vi er i nå, mener Fremskrittspartiet at vi må finne løsninger for å skape vekst etter krisen. Der kan mineralnæringen spille en stor og viktig rolle. Men for at den skal gjøre det, må det vises vilje til å utnytte de ressursene vi kan sitte på.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Jeg er enig med representanten i at tilgangen på mineralske råstoffer er en viktig forutsetning for å lykkes med det grønne skiftet og for utviklingen av nye grønne industrier. Mange miljøteknologier forutsetter bruk av metaller, for eksempel elektriske biler og vindturbiner. Dette er produkter som blir stadig mer etterspurt. Det er sentralt at vi har en kompetent mineralnæring som utvinner mineraler til å dekke deler av det behovet vi selv og verden har. Samtidig besitter enkelte land særegne mineralreserver, og vi kan vanskelig utvinne alle mineralene som trengs på egen hånd. Vi må også være bevisst på mineralnæringens avtrykk på natur, slik at vi sikrer en miljømessig og sosialt bærekraftig utvinning av mineraler i Norge.
Regjeringen har styrket arbeidet på mineralområdet på flere fronter, og sentralt i regjeringens prioriteringer ligger økt geologisk kartlegging. Norges geologiske undersøkelse (NGU) er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann, og kartlegger og karakteriserer ressursgrunnlaget og ressurspotensialet på fastlandet. I tillegg til dette bruker NGU mye ressurser på å tilrettelegge og formidle data til industri og forvaltning. Det norske ressurspotensialet promoteres nasjonalt og internasjonalt opp mot investorer, lete- og gruveselskaper gjennom messer og arrangementer bl.a. i samarbeid med Innovasjon Norge. Som et ledd i regjeringens arbeid med å legge til rette ny aktivitet og vekst i mineralnæringen ble NGU styrket med 10 mill. kroner i 2019 til økt geologisk kartlegging, og den økte bevilgningen er videreført i 2020 og 2021.
I tillegg til å satse på økt kartlegging, arbeider regjeringen for at næringslivet skal ha gode rammevilkår til å gjøre mineralforekomster om til arbeidsplasser og økt verdiskaping. For å sikre at lovverket legger til rette for lønnsom, fremtidsrettet, og bærekraftig mineralvirksomhet har vi gjennomført en evaluering av mineralloven. Denne ble levert i 2018, og følges opp gjennom en lovproposisjon som ble fremmet for Stortinget 26. mars 2021 og gjennom et NOU-utvalg som leverer sin innstilling 1. desember 2021. Vi arbeider videre for å redusere saksbehandlingstiden, og har styrket Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) systematisk over flere år, senest i budsjettet for 2019 med 6,8 mill. kroner til totalt 56,4 mill. kroner.
Mineralnæringen er en viktig næring for Norge, og regjeringen vil fortsette å satse på økt aktivitet og verdiskaping fra norske mineralressurser. Det er opp til kommersielle aktører å ta initiativ til utvinningsprosjekter og bygge videre på arbeidet som NGU og andre statlige aktører gjør, men gjennom gode samlede rammevilkår, sterk vekt på kartlegging av ressurser og mer hensiktsmessige reguleringer legger regjeringen til rette for bærekraftig vekst i næringen.