Skriftlig spørsmål fra Roy Steffensen (FrP) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:2009 (2020-2021)
Innlevert: 23.04.2021
Sendt: 23.04.2021
Besvart: 28.04.2021 av forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim

Roy Steffensen (FrP)

Spørsmål

Roy Steffensen (FrP): Tallene fra Samordnet opptak viser krisetall for petroleumsutdanningene: Til petroleumsteknologi i Stavanger søkte 21 førstegangssøkere til 20 studieplasser, mens petroleumsfag ved NTNU hadde 26 førstegangssøkere til 20 studieplasser.
Hva tror statsråden er årsaken til den lave søkingen, og hva vil statsråden gjøre for å sikre Norges mest verdiskapende sektor tilstrekkelig tilgang til kompetanse i årene fremover?

Henrik Asheim (H)

Svar

Henrik Asheim: Årets søkertall til universiteter og høyskoler viser at ungdom søker seg til et bredt spekter av utdanninger som vi trenger for å bygge fremtidens arbeidsplasser og trygge velferden, som blant annet helse og teknologi. Kompetansebehovsutvalgets tredje rapport, NOU 2020: 2. Fremtidige kompetansebehov III. Læring og kompetanse i alle ledd, trekker blant annet frem særlig mangel på kvalifisert arbeidskraft innen helse, bygg og IKT. Utvalget peker på at endringer i teknologi, klima og demografi fører til nye kompetansebehov. Teknologisk utvikling, klimautfordringer og demografiske endringer vil føre til nye arbeidsoppgaver og nye måter å jobbe på som vil kunne endre næringsstrukturen og kompetansebehovene i årene fremover. Endringene vil påvirke alle næringer og de fleste yrker.

Søkningen til petroleumsrelaterte studier har gått jevnt ned siden midten av 2010-tallet. Imidlertid må vi huske på at en rekke ulike studier og kompetanser er relevante for petroleumssektoren, slik som IKT, ingeniør- og en rekke realfaglige utdanninger, bare for å nevne noen. Teknologi er et prioritert område i gjeldende langtidsplan for høyere utdanning og forskning og vi vil fortsette å satse på teknologiske utdanninger fremover.

Regjeringen har nylig lagt frem stortingsmeldingen Utdanning for omstilling – Økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning. Hovedmålet med stortingsmeldingen er at universiteter og høyskoler utdanner kandidater som både møter dagens kompetansebehov og samtidig kan bidra til å utvikle fremtidens arbeidsliv. For at studentene skal bli bedre i stand til å møte et samfunn og arbeidsliv i omstilling og endring må høyere utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet samarbeide bredere og mer systematisk både om hva studentene lærer – altså samfunnets kompetansebehov - og om hvordan de lærer.

Et tettere samarbeid mellom arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene vil bidra til å sikre at viktige sektorer får tilgang på riktig kompetanse i årene fremover.