Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:2018 (2020-2021)
Innlevert: 23.04.2021
Sendt: 26.04.2021
Besvart: 03.05.2021 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Hva innebærer tilleggsavtalen mellom USA og Norge om forsvarssamarbeid med hensyn på de ovennevnte punkter (Det bes om eventuelle juridiske og folkerettslige vurderinger i sin helhet)?

Begrunnelse

16. januar presenterte regjeringen en tilleggsavtale om forsvarssamarbeid mellom USA og Norge. Avtalen innebærer blant annet at amerikanske styrker kan få eksklusiv tilgang og bruksrett til områder på fire militærbaser i Norge, at Norge frasier seg førsterett til jurisdiksjon over de amerikanske styrkene og at Norge gjøres ansvarlig for beskyttelse og vakthold av baser der USA har områder med eksklusiv tilgang og bruksrett. En rekke vesentlige forhold ved avtalen er imidlertid ikke avklart verken i avtaleteksten eller regjeringens presentasjon, deriblant følgende:
• Hvilke konkrete begrensninger, om noen, som finnes i selve avtalen på amerikanske styrkers rett til å forflytte seg fritt i Finnmark.
• Hvor store områdene omtalt i avtalens artikkel III punkt 8, som utelukkende skal brukes av amerikanske styrker, vil være.
• Hvorvidt avtalen inneholder begrensninger på hvor mange amerikanere som kan oppholde seg på områdene og hvor lenge de kan oppholde seg i Norge.
• Hvorvidt avtalen gir Norge rett til å kontrollere og eventuelt nekte USA å innføre utstyr som anses skadelig for Norges interesser.
• Hvilke kontrollmekanismer regjeringen vil bruke for å få innsikt i USAs bruk av omforente og eksklusive områder i en eventuell krisesituasjon og for å stanse amerikansk aktivitet som kan eskalere en konflikt på norsk jord, dersom det blir nødvendig.
• Hvorvidt avtalen tar hensyn til konvensjonen om beskyttelse mot tvungen forsvinning som pålegger Norge å aktivt hindre at norsk territorium tas i bruk til tvungne forsvinninger og å rettsforfølge brudd på konvensjonen i Norge.
• Om norske myndigheter kan inspisere amerikanske fartøy ved mistanke om at amerikansk personell som mistenkes for lovbrudd befinner seg om bord, og eventuelt stanse utreise uten USAs samtykke.
• Hvilke vurderinger regjeringen har gjort av risikoen for gjengjeldelse mot norsk territorium ved eventuelle amerikanske operasjoner med utspring i de omforente områdene i Norge.
• Hvilke folkerettslige og juridiske vurderinger av avtalen som er gjort i regjeringens departementer.
• Hvilke og hvor store styrker og ressurser som må settes av til vakthold, sikkerhet og beskyttelse av de amerikanske styrkene og hvilke kostnader til dette og andre formål Norge forpliktes til gjennom avtalen.

Frank Bakke-Jensen (H)

Svar

Frank Bakke-Jensen: Det representanten henviser til i sitt spørsmål er ti punkter i begrunnelsen for spørsmålet som hver for seg utgjør et eget spørsmål. Av hensyn til leservennlighet vil de ti punktene bli gjengitt med et svar tilknyttet hvert punkt. Innledningsvis vil jeg nevne at videreføring og videreutvikling av alliert nærvær først og fremst handler om å ivareta norske interesser. Vårt tette forsvarssamarbeid med USA gjennom mer enn 70 år har vært og er avgjørende for norsk sikkerhet. Den fremforhandlede avtalen legger til rette for en videreutvikling og modernisering av dette viktige samarbeidet. Avtalen vil også bidra til å styrke NATOs evne til å forsvare Norge og Europa.
I det følgende vil de ti punktene fra representanten besvares i den rekkefølge de er fremsatt:

1. Hvilke konkrete begrensninger, om noen, som finnes i selve avtalen på amerikanske styrkers rett til å forflytte seg fritt i Finnmark.

Svar: Avtalen inneholder ikke spesifikke anvisninger eller begrensninger på hvor i Norge amerikanske styrker kan oppholde seg, men som tidligere skal all utenlandsk militær aktivitet i Norge skje basert på konsultasjoner og med full respekt for norsk suverenitet. Retningslinjene for alliert aktivitet i Norge, som blant annet regulerer alliert aktivitet i Finnmark, vil fortsatt gjelde etter at avtalen trer i kraft.

2. Hvor store områdene omtalt i avtalens artikkel III punkt 8, som utelukkende skal brukes av amerikanske styrker, vil være.

Svar: Etter avtalen kan deler av et omforent område, etter særskilt avtale, brukes eksklusivt av amerikanske styrker. Basert på praksis og formålet med bestemmelsen er det rimelig å legge til grunn at områder for eksklusiv amerikansk bruk vil bli svært beskjedne i størrelse og primært vil være innrettet for å ivareta amerikanske behov for skjerming av sensitiv informasjon. Norske styrker har tilsvarende ordninger når de oppholder seg i andre land. Omfanget av et slikt område må derfor bli bestemt etter dialog mellom begge parter og etter en konkret vurdering av behovene til både det norske forsvaret og de amerikanske styrkene.

3. Hvorvidt avtalen inneholder begrensninger på hvor mange amerikanere som kan oppholde seg på områdene og hvor lenge de kan oppholde seg i Norge.

Svar: Avtalen er en rammeavtale som tilrettelegger for amerikansk militær aktivitet i Norge, men inneholder ikke reguleringer av antall eller oppholdstid. Dette vil som før være basert på konsultasjoner med norske myndigheter og vil også bli ivaretatt i den løpende planleggings- og koordineringsdialogen Forsvaret har med våre allierte om trening og øving i Norge.

4. Hvorvidt avtalen gir Norge rett til å kontrollere og eventuelt nekte USA å innføre utstyr som anses skadelig for Norges interesser.

Svar: Avtalen fastslår at den inngås med full respekt for norsk suverenitet, norske lover og folkerettslige forpliktelser. Det fremgår også uttrykkelig at avtalen ikke endrer norsk base- og atompolitikk, eller norske anløpsregler samt norske begrensninger på lagring av visse våpentyper (atomvåpen, landminer og klasevåpen mv) på norsk territorium. Avtalen pålegger også USA å konsultere Norge om bruken av de omforente områdene.

5. Hvilke kontrollmekanismer regjeringen vil bruke for å få innsikt i USAs bruk av omforente og eksklusive områder i en eventuell krisesituasjon og for å stanse amerikansk aktivitet som kan eskalere en konflikt på norsk jord, dersom det blir nødvendig.

Svar: Bruken av omforente områder vil basere seg på utstrakt dialog og konsultasjoner mellom Norge, USA og eventuelt andre allierte. Aktivitet og eventuelle investeringer i infrastruktur på omforente områder vil også ses i en NATO-kontekst. I en krise- eller krigssituasjon vil både nasjonalt planverk, NATO-planverk og bilateralt planverk ligge til grunn for håndteringen av situasjonen.

6. Hvorvidt avtalen tar hensyn til konvensjonen om beskyttelse mot tvungen forsvinning som pålegger Norge å aktivt hindre at norsk territorium tas i bruk til tvungne forsvinninger og å rettsforfølge brudd på konvensjonen i Norge.

Svar: Avtalen er inngått med full respekt for Norges folkerettslige forpliktelser, som også omfatter konvensjonen om beskyttelse mot tvungne forsvinninger.

7. Om norske myndigheter kan inspisere amerikanske fartøy ved mistanke om at amerikansk personell som mistenkes for lovbrudd befinner seg om bord, og eventuelt stanse utreise uten USAs samtykke.

Svar: Alle statsfartøyer, både sivile og militære, har diplomatisk immunitet. Tilleggsavtalen endrer ikke på dette. Norge har aldri hatt anledning til å kontrollere hverken amerikanske militære statsfartøy eller andre nasjoners militære fartøy uten etter samtykke, på samme måte som andre land ikke kan kontrollere Norges statsfartøy. Ved mistanke om at det er begått lovbrudd må dette tas opp med amerikanske myndigheter på vanlig måte. Denne avtalen gjør ingen endringer sammenlignet med gjeldende praksis. Amerikanske fartøy vil ikke ha noen fordeler eller bli behandlet på ulik måte enn andre militære fartøy.

8. Hvilke vurderinger regjeringen har gjort av risikoen for gjengjeldelse mot norsk territorium ved eventuelle amerikanske operasjoner med utspring i de omforente områdene i Norge.

Svar: Norsk NATO-medlemskap og det tette forsvarssamarbeidet med USA er velkjent for Russland og del av de lange linjene i norsk sikkerhetspolitikk. NATO-medlemskap utgjør bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk. Parallelt søker Norge et så konstruktivt og godt forhold til Russland som mulig. Jeg ser ingen grunn til at Russland skal reagere på at Norge sørger for at vår viktigste allierte skal kunne bidra til, og forsterke, forsvaret av Norge i krise eller krig. Det er tross alt det mest grunnleggende i NATO-pakten, og godt kjent for Russland.

9. Hvilke folkerettslige og juridiske vurderinger av avtalen som er gjort i regjeringens departementer.

Svar: Det er gjort en rekke løpende vurderinger underveis i forhandlingsprosessen, og disse vil bli sammenfattet og presentert når høringsnotatet om lovendringene og avtalen om relativt kort tid sendes ut på alminnelig høring. Vurderingene vil også inngå i samtykkeproposisjonen når denne legges frem for Stortinget i høstsesjonen.

10. Hvilke og hvor store styrker og ressurser som må settes av til vakthold, sikkerhet og beskyttelse av de amerikanske styrkene og hvilke kostnader til dette og andre formål Norge forpliktes til gjennom avtalen.

Svar: Norge har også i dag primæransvaret for sikkerheten til allierte styrker på norsk jord. Avtalen med USA er et rammeverk som tilrettelegger for amerikansk militær aktivitet i Norge, men den spesifiserer ikke antall eller varighet av tilstedeværelsen. Avtalen i seg selv gir derfor ikke grunnlag for å foreta konkrete beregninger av hva norske utgifter til sikringstiltak vil være. Det vil avhenge av hvor mange allierte styrker som er i Norge på samme tid, frekvensen av trening og øving samt behovet for eventuelle ekstra sikringstiltak i tilknytning til omforente områdene som i hovedsak ligger på allerede sikrede militære områder. Det fremgår av avtalen at alle forpliktelser skal være betinget av at nødvendig finansiering er tilgjengelig for de aktuelle formålene. Fremtidige utgifter knyttet til sikringstiltak vil bli ivaretatt i den ordinære budsjettprosessen.