Skriftlig spørsmål fra Sivert Bjørnstad (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:2080 (2020-2021)
Innlevert: 30.04.2021
Sendt: 30.04.2021
Besvart: 08.05.2021 av finansminister Jan Tore Sanner

Sivert Bjørnstad (FrP)

Spørsmål

Sivert Bjørnstad (FrP): Mener finansministeren det er rimelig og i tråd med vedtatt betalingsutsettelse for skatt og avgifter på grunn av koronakrisen at skatteetaten foretar «motregning» slik at bedrifter ikke mottar utbetaling for arbeid utført for offentlige kunder, og dermed heller ikke får den skatteutsettelse de har krav på?

Begrunnelse

Skattebetalingsloven § 13-2, første punktum, har en særbestemmelse som gir skattemyndighetene anledning til å «motregne» skattekrav ved å avregne dette mot betaling en bedrift har krav på for å ha utført arbeid for stat eller kommune.
Nå viser det seg at skattemyndighetene også benytter denne særordningen som grunnlag for å innfordre skatte- og avgiftskrav hvor det er gitt betalingsutsettelse på grunn av koronakrisen. Det fremstår som en illojal omgåelse fra skattemyndighetenes side av et viktig krisetiltak. Det er neppe i samsvar med intensjonene bak ordningen med utsettelse av betaling av skatte- og avgiftskrav.
For mange kriserammede bedrifter har ordningen med utsatt betaling av skatt og avgift vært helt nødvendig og avgjørende for likviditeten gjennom en krevende periode. Enkelte bedrifter, som har stat, kommune eller fylkeskommune som kunder, opplever imidlertid at skattetteetaten foretar motregning av skatte- og avgiftskrav som omfattes av ordningen mot ordinære fakturaer disse bedriftene har for leveranser til offentlig sektor. Konsekvensen er at slike bedrifter (i) ikke får tilført forutsatt likviditet ved ordinær betaling for leveranser til offentlige kunder, men tvert om har pådratt seg kostnader knyttet til slike leveranser uten å få betaling; og (ii) disse bedriftene får ingen reell utsettelse av skatte- og avgiftskrav som forutsatt fra myndighetene, selv om disse er omfattet av ordningen med utsatt skatt og avgift. Resultatet blir en tilfeldig forskjellsbehandling mellom bedrifter som leverer varer og tjenester til offentlig sektor, og andre bedrifter som ikke har offentlige kunder på sin kundeliste.
Skatteetaten har foretatt slike motregninger med hjemmel i skattebetalingsloven § 13-1 (2), første punktum: «Formues- og inntektsskatt og trygdeavgift kan uoppdelt motregnes i andre krav enn skatt og avgift skyldneren har på staten, fylkeskommunen eller kommunen.» Skattebetalingsloven angir at motregningsadgangen er en «kan»-regel, og at det dermed ikke foreligger noen plikt til å foreta slik motregning. Desto mer meningsløst vil det være om en slik særlig favorisering av stat og kommune som skatteinnkrever også skal praktiseres på en måte som undergraver nasjonal politikk som er innført for å håndtere en alvorlig krisesituasjon.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Den midlertidige ordningen for betalingsutsettelse for skatt og avgift mv. ble innført i juni 2020 for å bedre likviditeten til bedrifter og næringsdrivende som er rammet økonomisk av koronapandemien. Ordningen gjør det enklere å søke om og få innvilget betalingsutsettelse enn etter de ordinære reglene. Den gjør det også mulig å innvilge utsettelse til flere.

Krav som er innvilget utsettelse skal ikke særbehandles i utsettelsesperioden, men behandles på samme måte som betalingsutsettelser som er innvilget etter ordinære regler.

Av skattebetalingsloven § 13-1 følger det at skatte- og avgiftskrav kan motregnes i ethvert annet beløp skyldneren har til gode i skatt og avgift. I tillegg kan formues- og inntektsskatt og trygdeavgift uoppdelt motregnes i andre krav enn skatt og avgift skyldneren har på staten, fylkeskommunen eller kommunen. Der motregningsadgangen ikke følger av skattebetalingsloven § 13-1, kan motregning skje etter de ulovfestede reglene. I slike tilfeller kan motregning gjennomføres dersom bedriften har et krav mot stat, kommune eller fylkeskommune, og denne aktøren samtidig har et utestående krav mot bedriften.

Når det er innvilget betalingsutsettelse, er det visse innfordringstiltak innkrevingsmyndigheten skal unngå i utsettelsesperioden, men motregningsadgangen opprettholdes. Dette fremgår tydelig både i vedtaket om betalingsutsettelse og på Skatteetatens hjemmeside hvor den midlertidige ordningen omtales.

Jeg vil likevel presisere at kommunen ikke har plikt til å gjennomføre motregning. Den enkelte kommune må selv avgjøre om det i enkelte saker er grunner som tilsier at motregningsadgangen ikke bør benyttes.