Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:2082 (2020-2021)
Innlevert: 30.04.2021
Sendt: 30.04.2021
Besvart: 10.05.2021 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Hvorfor mener regjeringen det er forsvarlig å legge mottak av atomubåter så nært sivilbefolkningen og sentrum av Nord-Norges største by; hvorfor er ikke nærhet til UIT, UNN og Tromsøs eneste drikkevannskilde med i Forsvarets ROS-analyse; vil staten dekke kommunens utgifter til beredskap og hvilke ressurser i form av mannskap og kostander vil Forsvaret bruke på å ivareta sikkerheten ved Grøtsund?

Begrunnelse

Tromsø kommune har blitt pålagt å ta imot amerikanske reaktordrevne ubåter ved Grøtsund havn. Anløp av amerikanske atomubåter og risikoen det medfører ved ulykker eller krig, har skapt stor usikkerhet i Tromsøs befolkning og kommunestyret i Tromsø har nå vedtatt å nekte å ta imot atomubåter inntil beredskapsplan er på plass. Forsvarsministeren har kalt kommunestyrets vedtak, som bunner i sterkt engasjement fra befolkningen i og rundt Tromsø, for «amatørmessig».
I en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) fra Forsvaret, kommer det imidlertid fram at en ulykke kan gi høye radioaktive utslipp, føre til evakuering av befolkningen, og i verste fall flytting av byen. Ved et middels stort utslipp må folk holde seg innendørs, og barn og gravide ta jod-tabletter. Et utslipp kan spre radioaktive partikler over mesteparten av Troms. Det kommer også fram at det er en stor økning av antall anløp av militære reaktordrevne fartøy de siste årene, og at denne økningen fører til en økt risiko for at Norge kan bli berørt ved ulykker som grunnstøting, kollisjon, lekkasje, brann eller alvorlig reaktorhavari.
ROS-analysen har imidlertid ikke vurdert risiko forbundet med at Universitetet i Tromsø, sykehuset i Tromsø (UNN) og Tromsøs eneste drikkevannskilde alle ligger nær det planlagte anløpet for atomubåtene. Det betyr at risikoen kan være enda mer alvorlig enn det som kommer fram i Forsvarets ROS-analyse.
Tromsø kommune bruker for tiden store ressurser på beredskap knyttet til anløp av atomubåter. Kostnadene inkluderer blant annet utarbeidelse av beredskapsplan, opplæring og anskaffelse av verneutstyr.

Frank Bakke-Jensen (H)

Svar

Frank Bakke-Jensen: Forsvaret av Norge er basert på støtte fra allierte land i krise og krig. For at denne strategien skal være troverdig og fungere i en krisesituasjon, er det nødvendig at allierte land opererer, trener og øver i Norge og i våre nærområder i fredstid. Regjeringen ønsker dette nærværet velkommen. Denne aktiviteten er avhengig blant annet av at allierte fartøy har adgang til havner i regionen.
Norge har lang erfaring med å ta imot reaktordrevne fartøy fra allierte nasjoner. Dette skjer nå først og fremst på Haakonsvern ved Bergen og det gjennomføres på en sikker måte, basert på tilsvarende beredskapsplaner som nå er utarbeidet i Tromsø. Vi har derfor gode rutiner for å ivareta sikkerheten ved slik aktivitet.
Rent geografisk har Tromsø en gunstig beliggenhet for å ta imot ubåter som opererer i de nordlige havområder. Gjennom flere tiår var Tromsø, mer presist Olavsvern som er om lag like langt fra Tromsø sentrum som Grøtsund, mottakshavn for allierte reaktordrevne fartøy. Mottak av denne typen fartøy og beredskapsarbeid knyttet til dette er altså ikke noe helt nytt for Tromsø. At det nå igjen åpnes for slike anløp i denne regionen er i tråd med våre sikkerhetspolitiske behov.
Så langt vi kjenner til har det ikke skjedd alvorlige ulykker med vestlige reaktordrevne ubåter som har resultert i radioaktivt utslipp. Basert på den kunnskap og erfaring vi har er det lite sannsynlig at det vil skje radioaktivt utslipp fra et reaktordrevet militært fartøy som ligger til kai. Målinger utført av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) tilsier at en radioaktiv lekkasje fra et reaktordrevet fartøy som ligger til havn i liten grad vil berøre Tromsø sin hovedkilde for drikkevann. For øvrig vil Forsvaret, i den perioden et reaktordrevet fartøy ligger til havn, gjennomføre omfattende vakthold og sikkerhetstiltak rundt havnen, som vil bli definert som militært område. Dette løses innenfor Forsvarets ressursrammer med relevant fagpersonell og enheter fra flere deler av Forsvaret. Forsvaret vil også gjennomgå havnen og området rundt før anløp finner sted. Forsvarets aktivitet ved anløp til Grøtsund ledes av Forsvarets operative hovedkvarter og vil være godt koordinert med lokale sivile myndigheter og beredskapsaktører. På denne bakgrunn mener regjeringen det er forsvarlig å motta allierte reaktordrevne fartøyer ved Grøtsund havn.
Forsvarets analyse har ikke hatt som formål å belyse alle lokale problemstillinger knyttet til anløp av allierte reaktordrevne fartøyer. Det er derfor lokale forhold som ikke er omtalt i analysen, men den har likevel vært et viktig grunnlag for de berørte kommunenes utarbeidelse av egne, lokale beredskapsplanverk.
Alle kommuner er pålagt å ha beredskap for atomhendelser, og kostnadene forbundet med dette skal følgelig dekkes av kommunen. Hvis noen av de berørte kommunene mener å ha hatt særskilte kostnader som følge av beredskap knyttet til anløp av reaktordrevne fartøyer, må dette eventuelt fremmes som en egen sak.