Bjørnar Moxnes (R): Hvorfor mener regjeringen det er forsvarlig å legge mottak av atomubåter så nært sivilbefolkningen og sentrum av Nord-Norges største by; hvorfor er ikke nærhet til UIT, UNN og Tromsøs eneste drikkevannskilde med i Forsvarets ROS-analyse; vil staten dekke kommunens utgifter til beredskap og hvilke ressurser i form av mannskap og kostander vil Forsvaret bruke på å ivareta sikkerheten ved Grøtsund?
Begrunnelse
Tromsø kommune har blitt pålagt å ta imot amerikanske reaktordrevne ubåter ved Grøtsund havn. Anløp av amerikanske atomubåter og risikoen det medfører ved ulykker eller krig, har skapt stor usikkerhet i Tromsøs befolkning og kommunestyret i Tromsø har nå vedtatt å nekte å ta imot atomubåter inntil beredskapsplan er på plass. Forsvarsministeren har kalt kommunestyrets vedtak, som bunner i sterkt engasjement fra befolkningen i og rundt Tromsø, for «amatørmessig».
I en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) fra Forsvaret, kommer det imidlertid fram at en ulykke kan gi høye radioaktive utslipp, føre til evakuering av befolkningen, og i verste fall flytting av byen. Ved et middels stort utslipp må folk holde seg innendørs, og barn og gravide ta jod-tabletter. Et utslipp kan spre radioaktive partikler over mesteparten av Troms. Det kommer også fram at det er en stor økning av antall anløp av militære reaktordrevne fartøy de siste årene, og at denne økningen fører til en økt risiko for at Norge kan bli berørt ved ulykker som grunnstøting, kollisjon, lekkasje, brann eller alvorlig reaktorhavari.
ROS-analysen har imidlertid ikke vurdert risiko forbundet med at Universitetet i Tromsø, sykehuset i Tromsø (UNN) og Tromsøs eneste drikkevannskilde alle ligger nær det planlagte anløpet for atomubåtene. Det betyr at risikoen kan være enda mer alvorlig enn det som kommer fram i Forsvarets ROS-analyse.
Tromsø kommune bruker for tiden store ressurser på beredskap knyttet til anløp av atomubåter. Kostnadene inkluderer blant annet utarbeidelse av beredskapsplan, opplæring og anskaffelse av verneutstyr.