Svar
Jan Tore Sanner: Regjeringen er opptatt av etisk bevissthet og åpenhet i forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU). Fondet har en klar finansiell målsetting, og ansvarlig forvaltning er en integrert del av forvaltningen. Norges Bank bidrar gjennom sin oppfølging av selskapene fondet er investert i, til å støtte opp under et ansvarlig næringsliv. Det er en forutsetning for god avkastning på sikt.
Spørsmålet om etisk forhåndsfiltrering ble grundig behandlet av Etikkutvalget. Regjeringen legger i tråd med utvalgets vurderinger ikke opp til å innføre en etisk, regelbasert avgrensning mot land, bransjer eller selskaper. Utvalget pekte blant annet på den store usikkerheten knyttet til indekser som kunne være aktuelle for dette. Det er betydelige svakheter knyttet til blant annet datagrunnlaget som disse indeksene bygger på, samtidig som leverandørene benytter ulik metodikk, vekter faktorer ulikt og foretar skjønnsmessige vurderinger. Vurderinger av samme selskap kan derfor variere betydelig mellom ulike indeksleverandører. En regelbasert avgrensning av fondets investeringer med utgangspunkt i slike indekser og rangeringer ville kunne treffe feil og gi et annet resultat enn det som kan være ønskelig ut fra en etisk vurdering. En slik ordning ville dessuten være lite transparent og etterprøvbar. Dermed egner indeksene seg heller ikke som begrunnelse for tilrådinger om utelukkelse eller observasjon.
Etiske vurderinger av selskaper dreier seg om skjønnsmessige og subjektive vurderinger av viktige verdispørsmål som ikke bør settes ut til indeksleverandører, men fortsatt gjøres av Etikkrådet basert på overordnede rammer som fastsettes av regjeringen og forankres i Stortinget. Etikkrådet gjør omfattende og etterprøvbare vurderinger før hver selskapsspesifikke tilråding, hvor risikoen for pågående eller fremtidige normbrudd er vurdert. Norges Banks hovedstyre tar beslutninger i slike saker. Det er bred politisk enighet om at terskelen for slike utelukkelser skal være høy. Det må være de samme kriteriene og den samme terskelen som skal ligge til grunn for nye selskaper som for selskaper fondet allerede er investert i.
Etikkutvalget fastholdt at Etikkrådet fortsatt skal vurdere selskaper individuelt. Selv om generelle avgrensninger mot fremvoksende markeder eller enkeltland ville kunne redusere risikoen for brudd på de etiske retningslinjene, ville slike tiltak ifølge utvalget favne bredt og ikke være målrettede. De ville derfor vanskelig kunne forankres i et etisk rammeverk for fondet.
Når SPU investeres i land og bransjer med høyere etisk risiko, må imidlertid oppmerksomheten rettet mot mulige etiske normbrudd være høyere enn ellers. I fondsmeldingen presiseres det at Norges Bank skal ta hensyn til at man som forvalter skal kunne drive en ansvarlig forvaltning før markeder godkjennes. Tilgang på informasjon og vurderinger av relevant risiko, som landrisiko og politisk risiko, samt risiko knyttet til miljø, samfunnsmessige forhold og selskapsstyring i de ulike markedene, er derfor viktige hensyn ved beslutninger om å gå inn i nye markeder. Departementet legger til grunn at Norges Bank legger vekt på dette i dag, samt at det også stilles krav til eksterne forvaltere om at selskapsstyring, miljø og sosiale forhold hensyntas i investeringsbeslutninger. Det presiseres videre i meldingen at Norges Bank bør vurdere markedene for godkjenning med jevne mellomrom, og ikke bare én gang, og rapportere mer utfyllende om rammeverket og kriteriene som ligger til grunn for godkjenningen. I tråd med utvalgets forslag vil Finansdepartementet også ta inn FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) som del av Norges Banks mandat.
Departementet har bedt Norges Bank om innspill til finanskomiteens spørsmål. Norges Bank svarte den 7. mai følgende på henvendelsen:
«Innspill til svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 2117
Norges Bank forvalter Statens pensjonsfond utland med sikte på høyest mulig avkastning over tid, innenfor de rammene som Finansdepartementet har gitt for forvaltningen. Fondet skal forvaltes med betryggende kontroll og risikostyring, på en ansvarlig og effektiv måte og med stor grad av åpenhet. God avkastning på lang sikt antas å avhenge av en bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand, samt av velfungerende, legitime og effektive markeder.
Arbeidet med ansvarlig forvaltning tar utgangspunkt i prinsipper fastsatt av hovedstyret i Norges Bank. I henhold til forvaltningsmandatet fra Finansdepartementet skal prinsippene baseres på hensynene til god selskapsstyring, miljø og samfunnsmessige forhold i forvaltningen i tråd med internasjonalt anerkjente prinsipper og standarder som FNs Global Compact, OECDs retningslinjer for eierstyring og selskapsledelse og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Finansdepartementet legger i fondsmeldingen 2021 opp til også å ta inn en henvisning til FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) i mandatet. Aktsomhetsvurderinger av selskapenes håndtering av miljømessige og samfunnsmessige forhold står sentralt i både OECDs og FNs rammeverk. Hensikten med disse rammeverkene er å bidra til et ansvarlig næringsliv, og ikke å utelukke selskaper. Selger vi oss ut, mister vi muligheten til påvirkning, slik det også er vist til i årets fondsmelding.
Ansvarlig forvaltning støtter fondets målsetting. Banken søker å fremme langsiktig økonomisk utvikling i våre investeringer, og redusere den finansielle risikoen knyttet til selskapenes bærekraft og håndtering av miljømessige og sosiale forhold. Derfor vurderer vi forhold knyttet til selskapsstyring og bærekraft som kan ha innvirkning på fondets avkastning over tid. Vi integrerer dette i vårt arbeid med å sette prinsipper, utøve eierskap og investere ansvarlig. Norges Banks arbeid med ansvarlig forvaltning beskrives hvert år i en publikasjon som er tilgjengelig på bankens hjemmesider. I tillegg offentliggjør vi forventningsdokumenter, posisjonsnotater og ulike innspill til standardsettere løpende.
Under høringen i Stortinget 3. mai redegjorde Norges Bank for planer om å vurdere miljømessige og samfunnsmessige forhold ved selskaper før de kommer inn i fondets referanseindeks. Dette er relatert til, men likevel forskjellig fra spørsmålet om forhåndsfiltrering på etisk grunnlag. En beslutning om å ikke investere i et selskap som skal inn i indeksen vil tas med utgangspunkt i at selskapenes håndtering av miljømessige og samfunnsmessige forhold vil kunne påvirke fondets finansielle risiko og avkastning over tid. Formålet er dermed noe annet enn for en utelukkelse på etisk grunnlag.
Mestad-utvalget vurderte, som en del av gjennomgangen av de etisk motiverte retningslinjene for observasjon og utelukkelse, om det kan lages en automatisk forhåndsfiltrering av selskaper på etisk grunnlag. Utvalget fant at en slik forhåndsfiltrering ikke er hensiktsmessig. Til det er usikkerheten for stor og treffsikkerheten for liten. Norges Bank deler denne vurderingen.
Basert på de spørsmålene som er stilt har vi først redegjort nærmere for dagens praksis for arbeidet med godkjenning av markeder, risikovurderinger og risikobaserte nedsalg. Deretter er det redegjort for videreutviklingen av arbeidet med risikovurderinger av selskaper.
Dagens praksis ved godkjenning av markeder, risikovurderinger og risikobaserte nedsalg
Godkjenning av markeder
Finansdepartementet har i mandatet for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland fastsatt at hovedstyret i Norges Bank skal godkjenne alle finansielle instrumenter, markeder og utstederland for obligasjoner før investering. Godkjenningen skal baseres på en vurdering av all relevant investeringsrisiko og operasjonell risiko, herunder landrisiko. Kravet om godkjenning gjelder uavhengig av om det aktuelle markedet er en del av referanseindeksen eller ikke.
Formålet med hovedstyrets godkjenning av markeder er å sikre at relevant risiko er identifisert, vurdert og akseptert, at alle operasjonelle forhold kan håndteres og at beslutningen om å godkjenne et nytt marked er i tråd med fondets overordnede investeringsstrategi. Utgangspunktet for bankens godkjenning av markeder er at fondet investeres i aksjer som handles på en markedsplass. Det er derfor markedsplassen, og ikke det aktuelle landet som er gjenstand for godkjenning. Allerede godkjente markeder vil bli vurdert årlig for å ta høyde for at forholdene som ligger til grunn for godkjenningen kan endres over tid.
Første ledd i godkjenningsprosessen er å vurdere om det er en forretningsmessig begrunnelse for å gå inn i markedet. Deretter gjøres en bred gjennomgang av ulike typer risiko i markedet som skal godkjennes. Disse vurderingene gjøres med bakgrunn i informasjon fra anerkjente, internasjonale organisasjoner og eksterne dataleverandører. Informasjonen fra eksterne datakilder suppleres med vurderinger som hentes inn fra juridiske rådgivere i det aktuelle landet.
Risikoavdelingen i NBIM har ansvaret for å koordinere risikovurderingen som legges frem for behandling i hovedstyret. Avdelingen henter inn nødvendig informasjon fra andre avdelinger i NBIM. Rutiner og systemer for godkjenning av markeder er beskrevet på bankens hjemmesider.
Finansdepartementet legger i fondsmeldingen 2021 opp til enkelte presiseringer av bestemmelsen om markedsgodkjenning i mandatet for forvaltningen av fondet, herunder et krav om at godkjenningen skal ta hensyn til ulike typer risiko, herunder land- og politisk risiko, og at det skal være mulig å drive en ansvarlig forvaltning i markeder som godkjennes. Dagens rammeverk og prosess er et godt utgangspunkt for å kunne foreta en vurdering av disse forholdene.
Risikovurderinger
Målet for forvaltningen av fondet er å oppnå høyest mulig avkastning med akseptabel risiko. Arbeidet med ansvarlig forvaltning støtter opp under fondets målsetting. Norges Bank skal som investor gjøre aktsomhetsvurderinger, slik det blant annet er beskrevet i OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Våre aktsomhetsvurderinger består blant annet av risikovervåking, risikobaserte nedsalg og særskilt eierskapsarbeid. Aktsomhetsvurderinger inkluderer også vårt arbeid med standardsettere og bransjeinitiativer alene eller i brede investorinitiativer. Gjennom dette arbeidet søker vi å oppnå varig endring i markedspraksis for et bredt sett av selskaper i porteføljen. Norges Banks årlige publikasjon om ansvarlig forvaltning redegjør nærmere for eierskapsarbeidet.
Enkelte selskaper har høyere iboende bærekraftrisiko gitt bransjene og markedene de opererer i. Dette er særlig tilfelle i fremvoksende markeder hvor regulering og tiltak knyttet til for eksempel utslipp, forurensning, arbeidsforhold eller korrupsjon ikke alltid er like sterke som i mer utviklede markeder. Det kan også være bransjer i utviklede markeder der noen selskaper påfører samfunnet store kostnader gjennom sin virksomhet.
I fremvoksende markeder benytter Norges Bank i stor grad eksterne forvaltere. Felles for disse er at de følger en aktiv investeringsstrategi, og at sammensetningen av porteføljene de forvalter kan avvike mye fra indeksen de måles mot. Vi stiller tydelige krav til alle våre eksterne forvaltere. Forvalterne må ha kunnskap om og demonstrere hvordan våre prioriteringer innen ansvarlig forvaltning integreres i investeringsaktiviteten. Vi bruker forventningsdokumentene i oppfølgingen av de eksterne forvalterne, og forvalterne bruker disse dokumentene i dialogen med selskapene de investerer i. Vi har løpende oversikt over hvilke selskaper de eksterne forvalterne er investert i og hvilke endringer de gjør i porteføljene. Risikoovervåking og risikobaserte nedsalg, som vi beskriver nedenfor, omfatter også de eksterne forvaltningsmandatene.
Norges Bank overvåker selskapene i porteføljen og deres eksponering mot risikoer knyttet til selskapsstyring, miljø og sosiale forhold på land, bransje og selskapsnivå. Banken har etablert en egen omfattende database med data relatert til miljø, sosiale forhold og selskapsstyring på land-, bransje- og selskapsnivå for å systematisk kartlegge fondets eksponering mot disse risikoene. Denne databasen inneholder nå om lag 1,4 millioner selskapsrelaterte datapunkter og oppdateres jevnlig.
Norges Bank får tilgang til data om selskapenes håndtering av denne typen risiko fra deres egne rapporter og fra eksterne dataleverandører. Eksempler på eksterne dataleverandører er MSCI, RepRisk og Trucost. I tillegg benyttes offentlig tilgjengelige analyser fra myndigheter, forskningsinstitusjoner, sivilsamfunnsorganisasjoner og eksterne fagspesialister dersom det er behov for mer dyptgående analyser. Norges Bank er særlig oppmerksom på investeringer der banken har en høy eierandel og/eller størrelsen på investeringen er betydelig.
For hvert av områdene hvor Norges Bank har publisert forventningsdokumenter, identifiseres de viktigste risikofaktorene og relevante måltall defineres. Banken foretar hvert år en gjennomgang av porteføljen med basis i denne informasjonen. På grunnlag av gjennomgangen vurderes mulige tiltak for å redusere risikoen, herunder videre overvåking av selskapet, eierskapsutøvelse eller en beslutning om å foreta ytterligere vurderinger med sikte på et eventuelt risikobasert nedsalg. Hvilke tiltak som velges påvirkes av faktorer som alvorlighetsgrad, hvorvidt selskapet allerede har iverksatt avbøtende tiltak, størrelsen på investeringen og porteføljeforvalterens kjennskap til selskapet.
Risikobaserte nedsalg
Dersom vi vurderer at investeringen har særlig høy langsiktig risiko, kan såkalte risikobaserte nedsalg være hensiktsmessig. Bruk av dette virkemiddelet er særlig aktuelt der investeringene ikke er betydelige, og der det anses at aktivt eierskap ikke er et egnet virkemiddel.
I tillegg til den kontinuerlige risikoovervåkingen vurderer Norges Bank hvert år utvalgte temaer og bransjer der risikobasert nedsalg kan være et alternativ. Gjennom en omfattende kartlegging identifiseres selskaper med forretningsmodeller som er lite bærekraftige på lang sikt. Vi vurderer blant annet selskapenes størrelse, kjernevirksomhet, kilder for inntjening, og håndtering av risiko. Hvorvidt selskapene følger markedsstandarder og praksis for bærekraft vil også innvirke på analysen. Utviklingen av vår investering i selskapet, størrelsen på investeringen, og hvorvidt selskapet følges av en porteføljeforvalter vil også bli inkludert i analysen. Det foretas en grundigere analyse av de selskapene som har høyest risiko. Terskelen for hva som defineres som høyest risiko er basert på en skjønnsmessig vurdering tilknyttet temaet som analysen er innrettet mot.
Norges Bank har gjennomført risikobaserte nedsalg i til sammen 314 selskaper siden 2012, hvorav 32 i 2020. I bankens årlige publikasjon om ansvarlig forvaltning 2020 gis det flere eksempler på risikobaserte nedsalg som er gjennomført gjennom året med vekt på kriterier relatert til menneskerettigheter, utnyttelse av sårbare grupper og uforsvarlig utlånspraksis til private forbrukere. Eksempler på slike kriterier er risiko knyttet til arbeidssikkerhet og arbeidsrettigheter, helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, respekt for eiendomsretten eller produksjon og markedsføring av varer og tjenester som er skadelige for lokalsamfunnet eller forbruker. Alle selskaper må håndtere sosial risiko gjennom sin virksomhet, både gjennom måten de ivaretar og respekterer rettighetene til de ansatte i selskapet eller i leverandørkjeden på, og måten de skjermer samfunnet som blir berørt av deres virksomhet.
I 2020 solgte banken seg blant annet ut av et gruveselskap på grunn av dokumenterte hendelser om at virksomheten i årevis hadde påført lokalsamfunnet og miljøet alvorlige skader. Vi analyserte også uakseptable arbeidsforhold innenfor ulike bransjer der hovedvirksomheten var produksjon av varer som tekstil, elektronikk, bildeler og lignende. I disse bransjene er det generelt høy risiko for særdeles dårlige arbeidsforhold, slik som uforholdsmessig lav lønn, høyt arbeidspress, dårlig ivaretakelse av arbeidernes helse, miljø og sikkerhet samt generelt dårlige arbeidsbetingelser. Vi solgte oss ut av fire selskaper med dokumenterte hendelser fra uakseptable arbeidsforhold og der vi anså risiko for fremtidige brudd på menneskerettigheter som høy.
I Norges Banks brev til Finansdepartementet 16. februar 2021, som er omtalt i Meld. St. 24 (2020-2021), ble det redegjort for risikobaserte nedsalg knyttet til skatt og åpenhet.
Risikobaserte nedsalg skiller seg på flere måter fra etisk motiverte utelukkelser. Formålet med etisk motiverte utelukkelser er å søke å unngå at fondet er investert i selskaper som selv er ansvarlige for eller medvirker til grove etiske normbrudd. Når et selskap blir utelukket ut fra slike hensyn, vil selskapet tas ut av både den faktiske porteføljen og den referanseindeksen forvaltningen måles mot. Det vil skje uavhengig av hvilken betydning utelukkelsen har for fondets avkastning og risiko.
Formålet med de risikobaserte nedsalgene er et annet, da disse skjer ut fra en vurdering av fondets finansielle avkastning og risiko over tid. Ved risikobaserte nedsalg blir selskapene værende i referanseindeksen. Risikobasert nedsalg er en investeringsbeslutning som gjennomføres innenfor rammen for avvik fra referanseindeksen fastsatt av departementet. Et risikobasert nedsalg trekker derfor på bankens ramme for avvik fra referanseindeksen, og virkningen på fondets avkastning rapporteres som en del av Norges Banks mer- eller mindreavkastning.
Det er også stor forskjell i beslutningsprosessene for etiske utelukkelser og risikobaserte nedsalg. Etikkrådet har et hovedansvar for å gi råd til Norges Bank om observasjon eller utelukkelse av enkeltselskaper med utgangspunkt i Retningslinjer for observasjon og utelukkelse. Disse retningslinjene er fastsatt av Finansdepartement og forankret i Stortinget. Det er hovedstyret i Norges Bank som har ansvar for å følge opp rådene fra Etikkrådet og tar beslutninger i slike saker. Navn på selskaper som blir utelukket, og begrunnelsene, offentliggjøres.
Risikobaserte nedslag er derimot en del av de løpende investeringsbeslutningene som fattes i NBIM som en del av den aktive forvaltningen. Det er ikke hensiktsmessig å offentliggjøre slike beslutninger. Offentliggjøring av bankens investeringsbeslutninger i enkeltselskaper vil generelt kunne svekke fondets mulighet til å oppnå høyest mulig avkastning fordi det gir markedet detaljert innsikt i hvordan vi driver vår forvaltning. Det ville også påvirke enkeltselskapers omdømme negativt, noe som ville kreve en annen prosess og dokumentasjon enn hva som ligger til grunn for bankens risikobaserte nedsalg. Et krav om å offentliggjøre bankens risikobaserte nedsalg vil derfor kunne begrense omfanget av slike nedsalg. Norges Bank redegjør imidlertid for risikobaserte nedsalg i den ordinære rapporteringen. Der rapporterer banken både om hvor mange selskaper det gjelder, hvilke av bankens forventningsdokumenter risikoen er vurdert ut fra og hvilken virkning nedsalgene har hatt på fondets resultater.
Videreutvikling av arbeidet med risikovurderinger av selskaper
Under høringen i Stortinget 3. mai redegjorde Norges Bank for arbeidet med å gjennomgå bærekraftrisikoen for alle selskaper som indeksleverandøren FTSE legger til indeksen vi følger. Der vi tidligere bare har vurdert bærekraftrisikoen i selskaper vi er investert i, vil vi nå også se på selskaper før vi eventuelt investerer. Det innebærer at Norges Bank kan la være å investere i enkelte selskaper selv om de blir inkludert i indeksen banken måles mot. Dette vil representere en endring fra dagens tilnærming, hvor banken i den indeksnære forvaltningen normalt vil investere i alle selskapene som går inn i indeksen. Et annet utfall av risikovurderingen kan være at banken forsøker å påvirke selskapet gjennom eierskapsutøvelse. Det er viktig å understreke at det forventes at det vil være relativt få selskaper der vi vil velge å ikke investere. Fondet vil fortsatt ha en bredt diversifisert portefølje.
Beslutningen om å gjennomføre risikovurderinger i forkant av at et selskap går inn i indeksen er en naturlig videreutvikling av Norges Banks ansvarlige forvaltning av fondet. Det er også i tråd med den revisjonen av strategiplanen som hovedstyret nylig har vedtatt, der vi blant annet vil redusere vår eksponering mot selskaper som ikke har bærekraftige forretningsmodeller. En slik gjennomgang av selskaper som kommer inn i indeksen, er etter bankens syn også i tråd med vurderingene Finansdepartementet gjør i fondsmeldingen 2021 om viktigheten av å kunne være en ansvarlig investor i markeder med en forhøyet risiko, herunder knyttet til samfunns- og miljømessige forhold.
Norges Bank vil benytte de samme metodene og vurdere de samme risikoene som i dag brukes i bankens risikovurderinger og risikobaserte nedsalg. Som for risikobaserte nedsalg vil dette være en del av den aktive forvaltningen, hvor banken ikke offentliggjør begrunnelse for enkeltbeslutninger. En forskjell fra de risikobaserte nedsalgene vil være at det kan være mindre tilgjengelig informasjon om de selskapene som kommer inn i referanseindeksen enn de som allerede er der. En annen forskjell er tiden vi har til å gjennomføre analyser. FTSE inkluderer normalt nye selskaper fire ganger i året. Fire uker før ikrafttredelse gir FTSE en foreløpig oversikt over selskaper som skal inn. To uker før ikrafttredelse bekreftes denne listen. Det korte tidsvinduet kan begrense hvilke vurderinger som kan gjøres av bærekraftrisiko før vi tar en beslutning om ikke å investere.
En effekt av at Norges Bank gjennomfører risikovurderinger i forkant av at et selskap går inn i indeksen, kan være at banken unngår å kjøpe enkelte aksjer som siden ville blitt solgt etter de regelmessige gjennomgangene som banken allerede har etablert. Dette vil i så fall kunne bidra til en marginal reduksjon av transaksjonskostnadene.
Som det fremgår av beskrivelsen over, består arbeidet med risikobaserte nedsalg av mange skjønnsmessige vurderinger. Dette vil gjelde både nedsalg som gjennomføres etter at selskapene er kommet inn i indeksen, og en beslutning om ikke å investere før selskapet tas inn i indeksen. Behovet for slike skjønnsmessige vurderinger skiller dette tiltaket fra en mekanisk forhåndsfiltrering.
Norges Banks ambisjon er å være mest mulig åpen om forvaltningen innenfor de rammene som settes av en forsvarlig gjennomføring av forvaltningsoppdraget. I tråd med dette rapporterer banken årlig om hvilke vurderinger vi foretar i forbindelse med risikobaserte nedsalg og effekten disse investeringsbeslutningene har på fondets avkastning. Det vil være naturlig at vi deler samme type informasjon om de vurderingene vi foretar av bærekraftrisiko i forkant av at selskaper går inn i indeksen.»
Jeg mener det er grunn til å legge vekt på at en ansvarlig forvaltning av SPU handler om mye mer enn utelukkelser og nedsalg. Verken OECDs retningslinjer eller UNGP har som formål å forhåndsfiltrere eller utelukke selskaper, men derimot å bidra til et mer ansvarlig næringsliv gjennom påvirkning. Dette gjør Norges Bank gjennom sine risiko- og aktsomhetsvurderinger, eierskapsutøvelsen og arbeid rettet mot standardsettere. Norges Bank må likevel prioritere hvilke konkrete enkeltselskaper og forhold som skal følges opp og hvilke virkemidler som er best egnet i hvert enkelt tilfelle. Dette er også i tråd med praksisen man finner blant andre store institusjonelle investorer som anses å være langt fremme på dette området.
Norges Banks tilnærming og overvåking av fondets risiko knyttet til bærekraft og ESG-forhold har utviklet seg over tid. Det er positivt at Norges Bank løpende videreutvikler sitt arbeid på dette området. Jeg deler bankens syn om at det den legger opp til er i tråd med vurderingene i fondsmeldingen.