Skriftlig spørsmål fra Morten Ørsal Johansen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:2132 (2020-2021)
Innlevert: 05.05.2021
Sendt: 06.05.2021
Besvart: 18.05.2021 av finansminister Jan Tore Sanner

Morten Ørsal Johansen (FrP)

Spørsmål

Morten Ørsal Johansen (FrP): En undersøkelse fra NHHS Consulting slår fast at 63% av personer med stor næringsformue i høy grad vil vurdere utflytting fra Norge hvis Ap får flertall for økt formuesskatt, og at 21 prosent av formuen til Norges rikeste tilhører utflyttede skattebetalere.
Har Finansdepartementet en oversikt over omfanget av antatt skattemotivert utflytting på lang sikt, og hvilken effekt har utflytting av investorer på sysselsetting og investeringer i norske vekstbedrifter?

Begrunnelse

Mens formuesskatten tapper norske arbeidsplasser eid fra Norge for kapital og vekstevne, er norske bedrifter eid fra Strömstad, Europa, USA og Kina helt fritatt for formuesskatt. Skatten må betales uavhengig av inntekt. Dette gir norske bedriftseiere kraftige incentiver til å pakke kofferten og flytte ut av Norge. Dette forklarer også hvorfor Danmark, Sverige, Frankrike og omtrent alle andre land har avviklet formuesskatten. Samtidig ser det utenlandske eierskapet i norske bedrifter ut til å øke over tid. Skattemessig utflytting kan være særlig dramatisk for Distrikts-Norge der man ofte er avhengig av eiere med lokalkunnskap og lokal norsk forankring. Finansdepartementet har tidligere blitt utfordret på om det finnes andre land enn Norge som har formuesskatt på tilsvarende eller høyere nivå for aksjer og driftsmidler, og departementet har da ikke klart å komme opp med et eneste konkret eksempel (jf. budsjettspørsmål 62 fra FrP til statsbudsjettet 2021).
Det har lenge vært diskutert hvor stor risikoen for utflytting av norske skattebetalere er. Her gir rapporten «Formuesskattens betydning for utflytting» fra NHHS Consulting tydelig dokumentasjon på hva som vil skje med investeringer og kapitaltilgangen i Norge dersom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet får flertall for økt formuesskatt i tiden fremover. Selv om rapporten er trist lesning for alle som er glade i norskeid næringsliv, er det bra at fakta nå kommer på bordet. Fremskrittspartiet og regjeringspartiene har fått redusert formuesskatten, men undersøkelsen viser at formuesskatt også på dagens nivå gir betydelig risiko for utflytting av de investorene vi trenger i Norge for å lage fremtidens arbeidsplasser. Her har vi en jobb å gjøre.
Fremskrittspartiet har fremmet representantforslaget 196 S (2020-2021) om at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med et forslag til skattevedtak for 2022 der hele innkrevingen av formuesskatten på arbeidende kapital fjernes, slik at norskeid næringsliv får samme konkurransevilkår som utenlandskeid næringsliv. Jeg er glad for at dette forslaget skal behandles sammen med revidert nasjonalbudsjett for 2021, og håper inderlig at Stortinget kan bli enige om det eneste som er fornuftig med tanke på sysselsetting og verdiskaping i dette landet.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Norske og utenlandske eiere beskattes forskjellig avhengig av det enkelte lands skatt på eiendom, formue, selskapsoverskudd, gevinster mv. Blant OECD-landene er det bare Sveits og Spania, i tillegg til Norge, som har formuesskatt. Lavere formuesskatt vil redusere den samlede skattebelastningen for norske eiere, og dempe eiernes eventuelle likviditetsutfordringer. Norske eiere må betale formuesskatt uavhengig av om bedriften går med overskudd eller underskudd.

Det er den samlede skatten på investeringen som er relevant for hvilke krav til avkastning norske og utenlandske investorer setter. Formuesskatten skaper forskjell i avkastningskravet på investeringer i norske bedrifter for en norsk og en utenlandsk eier. Formuesskatten omfatter i prinsippet all nettoformue, og den gjør det derfor ikke mer lønnsomt for norske investorer å investere i utlandet fremfor å investere i Norge. Men formuesskatten svekker det private norske eierskapet og kan føre til at virksomheter som er avhengig av norsk egenkapital, har utfordringer med å få gjennomført investeringene sine.

Regjeringen har derfor prioritert lettelser i formuesskatten for å styrke det private eierskapet. Rabatten på aksjer, driftsmidler mv. er i 2021 på 45 pst. Så langt har regjeringen redusert formuesskatten kraftig, med om lag 10 mrd. kroner totalt.

Rapporten fra NHHS Consulting reiser interessante problemstillinger og baserer resultatene sine på en spørreundersøkelse blant de 400 rikeste i Norge. Basert på innspill fra og samtaler med relevante aktører, finner de blant annet at det er risiko for at formuende flytter ut dersom formuesskatten øker.

Det er krevende å skille skattemotivert utflytting fra annen utflytting, og det er flere grunner til at personer velger å emigrere. Departementet har derfor ikke god kunnskap om omfanget av utflytting som kan være relatert til formuesskatten. Rapporten fra Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning og Handelshøyskolen NMBU om formuesskatt, som ble overlevert Nærings- og fiskeridepartementet i fjor høst, berører kort temaet formuesskatt og utflytting av majoritetseiere fra Norge. Datagrunnlaget omfatter majoritetseiere i nært eide, små og mellomstore virksomheter over årene 2005-2015. Forfatterne finner at effekten av formuesskatt på flytting er positiv, og klart økende med skattebyrden. Spesielt stor er den for det høyeste skatteintervallet, fra 1 mill. kroner og oppover. Dette tolkes i rapporten som indikasjoner på at formuesskatt ser ut til å gi økt utflytting. Det presiseres at datagrunnlaget er tynt og med få utflyttinger, og at resultatene derfor bør tolkes med forsiktighet.