Skriftlig spørsmål fra Sveinung Stensland (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2167 (2020-2021)
Innlevert: 09.05.2021
Sendt: 10.05.2021
Besvart: 12.05.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Sveinung Stensland (H)

Spørsmål

Sveinung Stensland (H): Hvordan vil det å tillate salg av drikke med alkoholinnhold opp til åtte prosent i dagligvarebutikker påvirke grunnlaget for Vinmonopolet?

Begrunnelse

Et slikt forslag vil innebære at alle alkoholholdige produkter under 8 prosent, ikke bare øl, flyttes over til salg i dagligvare. Gjennom en svekket markedsandel som følge av å miste sterkøl, lavprosentlig vin og brennevin, vil muligens Vinmonopolet ikke lenger fungerer etter folkehelseintensjonen. Det norske alkoholomsetningsmonopolet representerer et unntak fra konkurransereglene i EU/EØS, dette er helsepolitisk begrunnet. Vinmonopolets svekkede salgsutvikling/økonomi vil kunne svekke Vinmonopolet som virkemiddel i alkoholpolitikken. Dette kan blant annet føre til at Vinmonopolets tilbud til kundene blir dårligere, noe som i sin tur vil kunne gå utover oppslutningen om ordningen. Norske produsenter av alkohol vil få et dårligere grunnlag for salg og distribusjon. Vinmonopolet som er verdens beste vin- og brennevinbutikk må som følge av regelverket ta inn alle som kan og vil levere. Kjernen i Vinmonopolets regelverk er markedsadgang og likebehandling. Det er mye vanskeligere å få hylleplass i dagligvarebutikkene enn i Vinmonopolets bestillingsutvalg eller lokale sortiment. Jeg viser for øvrig til at både Bryggeri- og drikkevareforeningen samt vin og brennevinleverandørenes forening har sagt at forslaget er en dårlig idé, både alkoholpolitisk og næringspolitisk. Actis mener hele vinmonopolordningen settes i fare ved en endring i tråd med dette spørsmålet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Som representanten Stensland skriver i sin begrunnelse vil det å tillate salg av drikke med alkoholinnhold inntil 8 volumprosent alkohol, kunne påvirke grunnlaget for Vinmonopolet. I tillegg vil en slik endring svekke det høye beskyttelsesnivået som ligger til grunn for den restriktive norske alkoholpolitikken og dermed kunne få konsekvenser for opprettholdelsen av andre deler av alkoholpolitikken.

Om alkohol og Vinmonopolet som alkoholpolitisk virkemiddel

Alkohol er ingen vanlig vare og bruk av alkohol kan medføre skader både på individ og samfunnsnivå. Bruk av alkohol er en av de viktigste risikofaktorene for tap av friske leveår i befolkningen. Norge har forpliktet seg til å følge opp Verdens helseorganisasjon (WHO) sitt vedtatte mål om global reduksjon i skadelig bruk av alkohol med minst 10 prosent innen 2025 sammenlignet med 2010. Jeg viser til at regjeringen i år har lagt fram en nasjonal alkoholstrategi for perioden 2021-2025 som skal bidra til å nå dette målet.
Det er et mål for norsk alkoholpolitikk å redusere de skader og ulemper bruk av alkohol kan medføre. Det er en klar sammenheng mellom totalforbruket av alkohol i befolkningen og det totale omfanget av alkoholrelaterte skader og ulemper i samfunnet.
I Norge har man tatt i bruk en rekke tiltak for å begrense tilgjengelighet og etterspørsel etter alkohol. Vinmonopolordningen inngår i en større virkemiddelpakke sammen med åpningstidsbestemmelser, aldersgrenser, bevillingsordning for salg og skjenking, reklameforbud og alkoholavgifter. At alkoholholdig drikk over 4,7 volumprosent selges på Vinmonopolet og ikke i dagligvarebutikk er et vesentlig tiltak for å begrense tilgjengeligheten til alkoholholdig drikk og dermed redusere skadevirkningene av alkoholbruk. Vinmonopolet er et av de viktigste virkemidlene i norsk alkoholpolitikk og skal bidra til å begrense alkoholforbruket ved å regulere tilgjengeligheten. Ordningen innebærer fravær av privatøkonomiske interesser som motiverende for salg og bidrar til at omsetning av alkoholholdig drikk skjer i kontrollerte former.
Å flytte salg av alkoholholdig drikk mellom 4,7 og 8 volumprosent alkohol fra Vinmonopolet til dagligvarebutikker vil føre til økt tilgjengelighet til alle typer alkoholholdig drikk inntil 8 volumprosent herunder brennevinsbaserte drikker og vin i tillegg til øl. Dette er ventet å føre til økt konsum med påfølgende risiko for skader og kostnader. Økt tilgjengelighet til sterkere alkoholholdig drikk kan i tillegg medføre at konsumentenes etterspørsel vris over fra svakere alkoholholdige drikker til noe sterkere varianter.

EØS-rettslige betraktninger

Norge har valgt å ha et høyt beskyttelsesnivå i sin alkoholpolitikk, hvor de ulike alkoholpolitiske virkemidlene i sammenheng gir en konsistent politikk som skal begrense skadevirkningene av alkohol av hensyn til folkehelsen. Dersom alkoholholdig drikk inntil 8 volumprosent alkohol kan selges i dagligvarebutikk innebærer dette en tydelig endring av beskyttelsesnivået i norsk alkoholpolitikk i form av aksept av større tilgjengelighet til sterkere alkoholholdig drikk. Dette kan få konsekvenser for muligheten til å opprettholde andre alkoholpolitiske virkemidler i tillegg til Vinmonopolet.
Hovedprinsippene i den restriktive norske alkoholpolitikken har som oftest blitt godtatt ut fra en EU-/EØS-rettslig vurdering på grunn av det høye nivået av beskyttelse Norge legger til grunn for å beskytte folkehelsen mot skader fra alkoholbruk. Betingelsen for å godta våre alkoholpolitiske virkemidler er at restriksjonene er genuint begrunnet i legitime hensyn, egnete og nødvendige for å ivareta disse hensynene, og at restriksjonene inngår i en konsistent politikk som tar sikte på å beskytte folkehelsen. De ulike alkoholpolitiske virkemidlene må med andre ord ses i sammenheng, og en svekkelse av enkelte av dem, vil kunne føre til at konsistensen anses svekket, og dermed vanskeliggjøre opprettholdelse av andre restriktive virkemidler. En stadig liberalisering av alkoholpolitikken vil kunne medføre at beskyttelsesnivået senkes. Dette vil kunne ha betydning for vurderingen av hvorvidt enkelttiltak er å anse som egnet og nødvendige etter EØS-retten.

Konsekvenser for Vinmonopolets virksomhet

Vinmonopolet har i dag 337 utsalg fordelt utover hele landet. Til sammenligning finnes det i dag i overkant av 3800 dagligvarebutikker i Norge. Forslaget vil medføre at sterkere alkoholholdig drikk vil være tilgjengelig for salg fra langt flere utsalgssteder enn i dag.
Vinmonopolet er EØS-rettslig forpliktet til å gi alle som ønsker mulighet til å selge sine produkter gjennom vinmonopolordningen, og selskapet må likebehandle norske og utenlandske aktører. Selskapet fører et bredt utvalg av produkter med en alkoholstyrke mellom 4,7 og 8 volumprosent alkohol. Per dags dato opplyser Vinmonopolet at de har 1993 produkter inntil 8 volumprosent alkohol i sine utvalg. Majoriteten av disse produktene er øl, men inkluderer også vin og brennevin. Vinmonopolet gjør det med andre ord mulig for svært mange produsenter å få solgt sine produkter. Det vil trolig være mer krevende for småskalaprodusenter å få samme nasjonale dekning for salg av sine produkter i dagligvarehandelen som de i dag får gjennom Vinmonopolet.
Forslaget vil høyst sannsynlig føre til redusert salg for Vinmonopolet. Dette vil kunne påvirke selskapets økonomiske mulighet til å opprettholde eksisterende utsalg og etablere nye utsalg i områder med lavt kundegrunnlag. Dette vil kunne svekke oppslutningen om ordningen og dermed ordningens legitimitet.

Oppsummering

Jeg vil sterkt fraråde å tillate salg av drikke med alkoholinnhold opp til åtte prosent i dagligvarebutikker. Det vil svekke vinmonopolordningen, føre til økt tilgjengelighet til alkoholholdig drikk og dermed økt fare for skader som følge av alkoholbruk samt kunne ha konsekvenser for andre alkoholpolitiske virkemidler.