Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2203 (2020-2021)
Innlevert: 12.05.2021
Sendt: 14.05.2021
Besvart: 27.05.2021 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Hvorfor er det slik at Israels manglende respekt for folkeretten ikke ser ut til å få konsekvenser for det norsk-israelske samarbeidet, og hva er regjeringens syn på oljefondsinvesteringene i selskaper som bidrar til okkupasjonen av Palestina?

Begrunnelse

Den siste uken har den palestinsk-israelske konflikten blusset opp på ny. I løpet av de siste timene har vi sett brutale voldshandlinger i form av israelsk bombing av Gaza og Hamas sine rakettangrep mot Israel, med store sivile tap som følge.
Bakgrunnen for den situasjonen vi nå ser, er den systematiske marginaliseringen av palestinerne i Øst-Jerusalem og den omfattende opptrappingen av israelsk utbygging på okkupert jord. Israel truer nå med å kaste palestinske familier ut av sine hjem i det annekterte Øst-Jerusalem, for å overlevere disse hjemmene til israelske bosettere.
Den norske regjeringen, ved utenriksministeren, har uttalt at all bosetning i okkupert område er et brudd på folkeretten. Svaret fra israelske myndigheter har vært at Israel ikke vil la seg presse av det internasjonale samfunnet til ikke å bygge i Jerusalem.
Det har aldri blitt bygget så mange boenheter på okkupert jord som i 2020. Bare i første halvår ble nesten 15 000 boenheter godkjent på Vestbredden og i Øst-Jerusalem, og aldri før har så mange nye boenheter blitt godkjent i løpet av et år som i 2020. I samme periode har Norges handel med Israel økt, forskningssamarbeidet har økt, og Oljefondet er tungt investert i selskaper som er listet i FNs database over selskaper som bidrar til å opprettholde ulovlige israelske bosetninger på okkupert land.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Regjeringen er tydelig internasjonalt og overfor Israel om at de israelske bosettingene på okkupert område er folkerettsstridige og utgjør et hinder for fred. Vår holdning om bosettingene er forankret i en rekke resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd og vurderinger fra Den internasjonale domstol i Haag. Vi uttrykker også bekymring overfor israelske myndigheter ved omfattende maktbruk, og der det er fastslått brudd på folkeretten, herunder brudd på humanitærretten eller menneskerettighetene.

FNs sikkerhetsråd ba i resolusjon 465 (1980) alle FNs medlemsstater om å ikke å gjennomføre tiltak som kan støtte opp under de israelske bosettingene. Det er etablert etiske retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland (SPU). Samtidig er det bred enighet om at fondet ikke er et virkemiddel i utenrikspolitikken. Det er oppnevnt et Etikkråd som gir råd om eventuelle utelukkelser, mens Norges Banks hovedstyre treffer beslutninger i slike saker. Rammeverket for fondet er i tråd med våre folkerettslige forpliktelser.

Regjeringen mener dialog, samarbeid og tillitsbygging er sentrale elementer for å løse konflikter. Norge har nære, langvarige og vennskapelige forbindelser med både israelerne og palestinerne, og ønsker et bredt politisk, kulturelt og økonomisk samarbeid med begge parter. Svekket norsk-israelsk samarbeid vil ikke bidra positivt. Vi er opptatt av å videreføre vårt arbeid for å styrke betingelsene for en gjenopptakelse av forhandlinger mellom israelerne og palestinerne. Dette arbeidet forutsetter samarbeid og tillit mellom alle parter i konflikten.

Regjeringen mener at kun en forhandlet to-statsløsning kan skape varig fred mellom israelerne og palestinerne. En varig fredsavtale mellom partene forutsetter gjensidig anerkjennelse og vilje til fredelig sameksistens innenfor internasjonalt anerkjente grenser. Erfaringen fra den langvarige norske innsatsen med å bidra til å bygge et institusjonelt og økonomisk fundament for en palestinsk stat er at økonomisk samarbeid mellom partene gir resultater og bedre levekår for den palestinske befolkningen. Den ustabile situasjonen i Gaza viser hvor viktig det er å få fremgang i arbeidet med en varig fredsløsning. Vi vil fortsette å bruke Giverlandsgruppen for Palestina (AHLC) til å bygge et institusjonelt og økonomisk grunnlag for en fremtidig palestinsk statsdannelse, og bidra til en forhandlet to-statsløsning.