Skriftlig spørsmål fra Morten Ørsal Johansen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2246 (2020-2021)
Innlevert: 20.05.2021
Sendt: 21.05.2021
Besvart: 27.05.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Morten Ørsal Johansen (FrP)

Spørsmål

Morten Ørsal Johansen (FrP): Hvor mange ansatte i departementene og underliggende etater har de siste årene mistet sikkerhetsklareringen og arbeidsoppgavene sine grunnet utenlandsopphold, studier i utlandet, at de har lært seg et fremmed språk, eller at de har giftet seg med noen fra andre land?

Begrunnelse

Norge er en liten og åpen økonomi som er helt avhengig av handel med andre land, og det er derfor en stor styrke for landet at departementene og underliggende etater har ansatte med internasjonal erfaring. Vi trenger statsansatte som har jobbet og studert i utlandet, lært seg nye språk, og som kan bidra med forståelse av hvordan verden fungerer. Det er bekymringsfullt når det stadig dukker opp nye saker i media der statsansatte har mistet sikkerhetsklaringen sin fordi de er gift med ektefelle fra feil land, og at også ansatte med ektefeller fra USA har blitt rammet fordi USA nekter å utlevere opplysninger om egne statsborgere til norske myndigheter. Dette er altså ikke bare et spørsmål om hvilke land Norge har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, og hvilke land vi ikke samarbeider med. Stortinget har selvsagt ikke fakta til å vurdere hver enkelt sak, men det ser ut til å være et mønster der klaringsmyndighetene går svært langt på tynt grunnlag.
Jeg har forståelse for at det det blir vanskeligere å sikkerhetsklarere folk når flere studerer og jobber i utlandet, fordi dette gjør det vanskelig for klareringsmyndighetene å skaffe informasjon om hva vedkommende har gjort der. Det at folk velger å reise ut er imidlertid ikke kriminelt i seg selv – heller tvert imot. Det er viktig at man viser forståelse for at folk lever, studerer og jobber på en annen måte i 2021 enn i 1950. Sikkerheten skal selvsagt ivaretas, men det må gjøres på et grunnlag som ivaretar enkeltindividets rett til å velge utdanning, ektefelle og karriere.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Sikkerhetsklarering er et inngripende virkemiddel som staten bruker for å beskytte våre verdier. Jeg har forståelse for at nektelse av sikkerhetsklarering er byrdefullt for den det gjelder, og kan ha karrieremessige konsekvenser. Den enkeltes rettssikkerhet har derfor et særlig sterkt fokus både i regelverket og i saksbehandlingen. Sikkerhetsloven med forskrifter ble vedtatt av Stortinget i 2018 og trådte i kraft fra 1. januar 2019 og ligger til grunn for saksbehandlingen hos klareringsmyndighetene.
Vi har ikke systemer som muliggjør et konkret svar på ditt spørsmål, uten å måtte gå gjennom hver enkelt klareringssak. I 2020 ble det behandlet totalt 30 523 anmodninger om sikkerhetsklarering. Antall negative avgjørelser i 2020 var 744. Dette utgjør 2,44 %. Selv om jeg har forståelse for byrden det er å bli nektet sikkerhetsklarering, så anser jeg ikke dette tallet for uforholdsmessig stort og som tegn på en rigid saksbehandling hos våre klareringsmyndigheter.
En person kan, etter sikkerhetsloven, bare klareres dersom det ikke finnes rimelig grunn til å tvile på at personen er sikkerhetsmessig skikket. Det er klareringsmyndighetene som fatter denne avgjørelsen. Dette er en avgjørelse som skal basere seg på sikkerhetsfaglige vurderinger, i tillegg til en konkret og helhetlig vurdering av den informasjonen som foreligger om personen som ønskes klarert. I en del tilfeller er det også nødvendig å vite noe om nærstående som på ulike måter kan påvirke den klarertes pålitelighet, lojalitet og dømmekraft.
Muligheten til å gjennomføre en tilfredsstillende personkontroll står sentralt i regelverket. I dette ligger det bl.a. vurderinger av om relevante registeropplysninger om personen er tilgjengelig. Hovedregelen er at det skal foreligge 10 års tilgjengelig historikk om de personene som inngår i personkontrollen. Ved utenlandsopphold, et annet opprinnelsesland, eller annen tilknytning til en fremmed stat, er det i utgangspunktet en forutsetning at Norge har et sikkerhetsmessig samarbeid med angjeldende stat for at vi skal få tilgang til registeropplysninger. I sikkerhetsloven av 2018 med forskrifter, ble regelverket gjort mer fleksibelt enn tidligere, slik at det nå også kan legges vekt på opplysninger som klareringsmyndighetene får på annen måte enn gjennom myndighetssamarbeid. Det kan nå vurderes om opplysninger som stammer fra andre kilder, og som er mulig å verifisere på en enkel måte, kan kompensere for manglende eller ufullstendige registeropplysninger.
Et viktig moment i vurderingene, er også det aktuelle landets sikkerhetsmessige betydning. PSTs årlige trusselvurderinger peker på at norske interesser er utsatt for andre staters etterretningsaktiviteter og at det er en kjerneoppgave for andre lands etterretningstjenester å rekruttere og føre kilder. Sikkerhetsklarering, autorisasjon og daglig sikkerhetsmessig ledelse er våre viktigste tiltak for å forebygge, avdekke og motvirke innsidetrusselen.
Når det gjelder problemstillingen knyttet til at personer med ulik tilknytning til USA har blitt nektet sikkerhetsklarering, opplyser Sivil klareringsmyndighet at amerikanske myndigheter ikke deler relevant sikkerhetsinformasjon om egne statsborgere med andre staters myndigheter som følge av USAs nasjonale regelverk. Også i slike tilfeller vil fleksibiliteten som ble innført med ny sikkerhetslov, kunne gi mulighet til å klarere flere enn tidligere ved at verifiserbar informasjon fra relevante kilder kan kompensere for manglende eller ufullstendige registeropplysninger.
Det er ikke lett å avgjøre om en person er sikkerhetsmessig skikket til å ivareta nasjonens viktigste verdier. Svært mange klareringssaker fordrer kompliserte vurderinger av flere ulike forhold i den enkelte sak. Kompetente klareringsmyndigheter er og blir viktige i dette arbeidet, og regjeringen har tatt viktige grep for å sikre nettopp dette.