Begrunnelse

Med bakgrunn i opprørets omfang kan det synes som at engasjementet opprøret har skapt ikke forsvinner før Stortinget har tatt en fullstendig gjennomgang og kommet opp med nytt tallgrunnlag og nye løsninger som står seg over tid.
Utviklinga over tid viser at gevinsten av effektivisering ikke tilfaller bonden som tar risikoen, men Staten. I og med at en ikke forhandler om inneværende års inntjening, men neste år. Kan en si at Staten krever effektiviseringsgevinsten på forhånd? I Hvilke andre bransjer praktiseres dette?
Satt på spissen så tilbys ikke bonden mer lønn for jobben som gjøres, bare et tilbud om å jobbe flere timer, til samme timebetaling som før.
Alternativet bonden har til å jobbe flere timer for å ta ut mer i lønn, er å øke effektiviteten. Da trengs investeringer til mer effektive maskiner, roboter mm. Dette binder igjen kapital hvor bonden med dagens system må dekke inn hele kostnaden fra egen lønn og lommebok. Videre fører Effektivisering ofte til Større drift som igjen gir økte kostnader til leie av jord og kvote. Også dette Kostnader som en i totalkalkylen later som bonden ikke har.
En må jo spørre seg om en landbruksminister fra Kristelig Folkeparti er komfortabel med at hvis bonden ikke kan jobbe mer, så forsvinner to tredjedeler av lovet inntektsvekst.
Det er nok mang en bonde som spør seg sjøl om hvorfor han eller hun skal risikere egen kapital uten å få noe igjen. Når bonden investerer så låses sparepenger og arv. Bonden setter også hus og hjem som pant for investering til fremtidsretta drift.
Opprøret viser til at det er naturlig å kreve nytt tallgrunnlag på plass før jordbruksforhandlinger 2022.
I Dagens Næringsliv bekrefter Autoriteter som Klaus Mittenzwei og Øyvind Hoveid, med offentlige regnskapstall fra Nibio, at kapitalkostnader bonden må stå for er utelatt i beregningsgrunnlaget. At kostander til jord- og kvoteleie utelates, er allment kjent.