Skriftlig spørsmål fra Freddy André Øvstegård (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:2535 (2020-2021)
Innlevert: 21.06.2021
Sendt: 21.06.2021
Besvart: 24.06.2021 av finansminister Jan Tore Sanner

Freddy André Øvstegård (SV)

Spørsmål

Freddy André Øvstegård (SV): Hva tenker statsråden om at barnearbeid ser ut til å ha økt markant i kakaoindustrien i blant annet Elfenbenskysten og Ghana, hvor selskaper Oljefondet har milliardinvesteringer i er betydelige aktører, og kan statsråden gjøre rede for regjeringen, departementet og NBIMs arbeid for å forhindre at selskaper som Oljefondet investerer i, og underleverandørene de er avhengige av, benytter seg av barnearbeid?

Begrunnelse

ABC Nyheter meldte nylig om en rekke svært problematiske utviklingstrekk i kakaoindustrien i flere afrikanske land, hvor utnyttelsen av barn som arbeidskraft ser ut til å ha økt betydelig. Ifølge danske Danwatch har for eksempel andelen barnearbeid i Elfenbenskysten økt fra 33 prosent i 2009 til 41 prosent i 2019. Flere av selskapene som gjennom underleverandører som dominerer kakaoindustrien i disse landene, som Nestlé, er selskaper hvor Norge gjennom Oljefondet eier en betydelig andel. I sine svar til ABC Nyheter viser Etikkrådet til at et grovt overslag viste betydelig effekt av systematisk arbeid overfor selskapene om såkalte normbrudd, herunder barnearbeid. Det vises likevel til at det er et betydelig problem at komplekse leverandørkjeder vanskeliggjør et slikt arbeid.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Regjeringen legger vekt på etisk bevissthet og åpenhet i forvaltningen av våre felles sparepenger i Statens pensjonsfond utland (SPU). Innenfor den overordnede finansielle målsettingen skal fondet forvaltes ansvarlig. Vi legger til grunn for forvaltningen at god avkastning på sikt avhenger av en bærekraftig utvikling og et ansvarlig næringsliv. I tråd med investeringsstrategien for SPU er fondet bredt investert i et stort antall markeder, bransjer og selskaper globalt. Fondet er derfor også eier i børsnoterte kakao- og sjokoladeprodusenter.
Norges Bank forvalter fondet og utøver fondets eierrettigheter uavhengig av Finansdepartementet. For å ivareta SPUs finansielle interesser er banken som en ansvarlig investor opptatt av hvordan selskapene i fondet håndterer sosiale og miljømessige forhold i sin virksomhet. Norges Banks arbeid tar utgangspunkt i ledende standarder fra FN og OECD. Banken arbeider systematisk med å vurdere risiko knyttet til samfunn og miljø i selskapene fondet er investert i. Norges Bank prioriterer hvilke konkrete enkeltselskaper og forhold som følges opp og hvilke virkemidler som er best egnet i hvert enkelt tilfelle. Denne tilnærmingen er i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP).
Barns rettigheter har vært et fokusområde for Norges Banks eierskapsarbeid i en rekke år. Banken publiserte sitt forventningsdokument om barns rettigheter allerede i 2008, og dokumentet er senere revidert blant annet for å tilpasse forventningene til FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP). Bankens forretningsdokumenter er rettet mot styrene i selskapene der fondet er investert, og benyttes blant annet som utgangspunkt for eierskapsdialog med selskapene. I forretningsdokumentet om barns rettigheter vises det til at selskapene har et ansvar for å respektere barns rettigheter i sine aktiviteter, leverandørkjeder og andre forretningsforhold. Norges Bank forventer at barns rettigheter er en integrert del av selskapenes retningslinjer, strategi, risikostyring og rapportering.
Norges Bank har siden 2008 årlig vurdert rapporteringen til selskaper som har virksomhet eller leverandørkjeder i bransjer med høy risiko for barnearbeid, herunder kakaoproduksjon. I disse vurderingene ser Norges Bank på selskapenes retningslinjer og systemer for å forebygge barnearbeid, samt på selskapenes åpenhet om styringsstruktur, aktsomhets- og risikovurderinger, dialog med interessenter, retningslinjer for ansvarlig markedsføring og klageordninger. Vurderingene er basert på offentlige opplysninger fra selskapene. Norges Bank har i flere av de årlige rapportene om ansvarlig forvaltning omtalt initiativer rettet mot kakaoleverandører og sjokoladeprodusenter og dialog som banken har hatt med selskaper i denne industrien. Rapportene er tilgjengelige på Norges Banks nettside.
Norges Bank ba i 2015 det Oslo-baserte International Law and Policy Institute (ILPI) om å lage en rapport om kakaosektoren i Vest-Afrika. Rapporten viste at barnearbeid var et vedvarende og økende problem, til tross for at både Elfenbenskysten og Ghana har ratifisert de sentrale ILO-konvensjonene og innført nye lover og reguleringer om barnearbeid. Dette spriket mellom implementering og lovgivning kan skyldes manglende kapasitet til håndheving, uformell økonomi og politisk uro. Videre pekte rapporten på at den økte internasjonale oppmerksomheten om barnearbeid likevel har hatt en effekt på de store selskapene i kakaosektoren, som har satt i verk tiltak mot barnearbeid i sine leverandørkjeder. Rapporten påpeker at barnearbeid i kakaoproduksjonen i Vest-Afrika er et komplekst og vedvarende problem, samtidig som at tiltakene mot barnearbeid igangsatt av Nestlé er et godt eksempel på hvordan selskaper kan bidra effektivt til å løse komplekse sosiale utfordringer i leverandørkjeden, som barnearbeid.
Finansdepartementet har fastsatt retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper som SPU av etiske hensyn ikke skal være investert i. Det er bred politisk enighet om at terskelen for å utelukke selskaper skal være høy. Et faglig uavhengig etikkråd oppnevnt av Finansdepartementet gir råd om observasjon eller utelukkelse av selskaper fra SPU etter de etiske retningslinjene. Grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene, herunder de verste former for barnearbeid, kan gi grunnlag for utelukkelse. Det er Norges Bank som etter råd fra Etikkrådet treffer beslutninger om observasjon og utelukkelse. Etikkrådets tilråding er knyttet til hvorvidt det kan sies å være en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for grove eller systematiske normbrudd som definert i de etiske retningslinjene. I vurderingen av om et selskap skal utelukkes kan banken blant annet legge vekt på sannsynligheten for fremtidige normbrudd, normbruddets alvor og omfang, samt forbindelsen mellom normbruddet og selskapet fondet er investert i.
Før utelukkelse besluttes, skal Norges Bank vurdere om andre virkemidler enn det Etikkrådet tilråder kan være egnet til å redusere risikoen for fortsatt normbrudd eller av andre årsaker kan være mer hensiktsmessig. Banken skal se de ulike virkemidlene den har til rådighet i sammenheng og benytte dem på en helhetlig måte. Eierskapsutøvelse kan være et effektivt virkemiddel for å redusere risikoen for etiske normbrudd ved å påvirke selskaper til å endre atferd. Det overordnede målet er at det mest egnede virkemiddelet benyttes i hver enkelt sak.
I 2019 satte regjeringen ned et utvalg for å gjennomgå det etiske rammeverket for fondet. Utvalget, som levert sin utredning NOU 2020: 7 Verdier og ansvar i juni 2020, mente det etiske rammeverket for fondet har fungert godt. Samtidig foreslo utvalget enkelte endringer i lys av utviklingen i normer og teknologi. I Meld. St. 24 Statens pensjonsfond 2021 fulgte regjeringen opp utvalgets forslag, men med enkelte justeringer. Stortinget sluttet seg til alle departementets forslag. Dette bidrar til å ytterligere styrke det etiske rammeverket for fondet.
Jeg mener gjeldende rammeverk bygger på en veloverveid og god balanse mellom å utelukke de groveste normbruddene og å påvirke til bedre selskapspraksis. Rammeverket er blitt videreutviklet gradvis, basert på læring, erfaring og normutvikling. Ved å utelukke et selskap gir en fra seg muligheten til å påvirke gjennom dialog og stemmegivning. Eierskapsutøvelse kan være et kraftfullt virkemiddel. Tilstedeværelse av en stor, global og ansvarlig eier som SPU med tydelige forventninger til selskapers ansvarlighet vil kunne ha en positiv effekt på selskapers atferd.