Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:3000 (2020-2021)
Innlevert: 26.09.2021
Sendt: 27.09.2021
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 04.10.2021 av finansminister Jan Tore Sanner

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Vil statsråden ta initiativ til forskriftsendring ikke bare nødvendig av hensyn til sjøfolkene, men også av hensyn til rederiene - idet manglende rett til sjømannsfradrag også avskjærer rederiene fra å omfattes av tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk (nettolønnsordningen), og reduserer rederienes konkurransekraft både internt i Norge og mot internasjonale aktører?

Begrunnelse

Jeg har møtt Kystrederiene som over lengre tid jobbet intensivt med å bevare rammevilkårene for den norske nærskipsflåten. Skattedirektoratets nye tolkninger av eksisterende rammevilkår har ført til stor usikkerhet blant norsk maritim bransje og Kystrederienes medlemmer. Seinest for få uker sider fikk medlemsrederier innenfor brønnbåt varsler fra Skattemyndighetene om utkastelse fra rederiskatteordningen ettersom de driver avlusning. Svarfristen på varslene var satt til drøye tre uker, til 14 september.
Kystrederiene har nylig oversendt en anmodning om endringer i rederiskatteordningen og i sjømannsfradraget til Finansdepartementet, i håp om at departementet forstår at statlige pålegg ikke må være til hinder for utvikling i næringen. De har også bedt om stans av varsler etc. frem til endringer i rederiskatteordningen er klare.
Det viktigste for nærskipfarten er at utseilingskravet på 30 nautiske mil i rederiskatteordningen fjernes. Norge er unik i EU/EØS sammenheng når det gjelder dette kravet. Det er i dag 22 land som har egen rederiskatteordning, og ingen av de andre landene har et utseilingkrav. Kystrederienes rettslige vurderinger er at det derfor heller ikke er grunnlag for at Norge skal ha et slik krav. Spesielt gjelder dette i havbruksnæringen, som er blant den mest regulerte næringen i EØS, med lovpålagte operasjoner som avlusning, notvask, bløgging, prøvetaking, fortøyningsarbeid, mm. Det er etter min vurdering vanskelig å tro at ESA/EU-kommisjonen vil blokkere for å inkludere operasjoner tilknyttet myndighetspålagte krav innenfor den norske ordningen. 
ESA har allerede akseptert at den norske ordningen favoriserer brønnbåter. Videre har EU-kommisjonen akseptert at fartøy benyttet for, blant annet, boligformål og konstruksjonsformål omfattes av andre europeiske rederiskatteordninger. Også her kan innretningen endres gjennom en notifisering fra Finansdepartementet til ESA. Etter det vi kan se skal det ikke foreligge EU/EØS-begrensninger eller begrensninger i forhold til statsstøtteregulativet, og en endring kan etter vår vurdering gjennomføres snarlig. 
Utseilingskravet på 30 nautiske mil virker også mot sin hensikt som krav i sjømannsfradraget, ved at norske sjøfolk i nærskipsfart gjerne ikke blir definert som sjøfolk.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Et vilkår for rett til særskilt inntektsfradrag for sjøfolk er at inntekten er opptjent om bord på «skip i fart». Bestemmelsene om «skip i fart» i Finansdepartementets forskrift til skatteloven er i praksis tolket slik at den utseilte distansen er avstanden langs den direkte skipsleia fra turens utgangspunkt til det anløpsstedet som ligger lengst bort. Utseilt distanse må overstige 30 nautiske mil i mer enn to tredjedeler av året for å gi rett til fradrag. Denne forståelsen fremkommer i en uttalelse fra Finansdepartementet av 2. desember 1998. Praksisen innebærer at anløp underveis og tilbaketur, ikke skal regnes med i utseilt distanse.
For rederiskatteordningen, der begrepet «skip i fart» brukes i definisjonen av tillatte fartøyer innenfor ordningen, er den samme forståelsen tatt inn i Skattedirektoratets Skatte-ABC fra og med 2017/2018-utgaven og i Skattedirektoratets uttalelse av 10. april 2019. Av forarbeidene til rederiskatteordningen fremgår at avgrensningen foretas etter de samme kriteriene som for det særskilte fradraget for sjøfolk, selv om begrunnelsen for de to regelsettene ikke er den samme. Finansdepartementet har ikke innvendinger til de rettslige vurderingene som er gjort av Skattedirektoratet med hensyn til det særskilte fradraget for sjøfolk og rederiskatteordningen.
Jeg mener at det ikke er ønskelig å utvide sjømannsfradraget til flere grupper. Sjømannsfradraget ble innført ved omleggingen av beskatningen av sjøfolk i 1988 for å videreføre skattenivået for dem som var omfattet av de tidligere reglene. En utvidelse av sjømannsfradraget vil øke forskjellsbehandlingen av sjøfolk sammenlignet med andre grupper arbeidstakere som ikke har yrkesfradrag. En utvidelse av fradraget vil også skape nye problematiske grensedragninger mellom hvem som skal ha fradrag og ikke, og redusere skattegrunnlaget.
Rederiskatteordningen skal motvirke at norske rederier utkonkurreres av utenlandske rederier med mer gunstige vilkår for beskatning. Dette hensynet gjør seg i mindre grad gjeldende for rederier med skip som opererer innenfor begrensede fartsområder i norske farvann.
Finansdepartementet foreslår i et høringsnotat av 24. september 2021 blant annet at skip i innenriksfart over begrenset fartsområde, blir tillatte innenfor ordningen. Inntektene skal beskattes dersom utseilt distanse ikke overstiger 30 nautiske mil i en tredjedel av året eller mer.
I høringsnotatet foreslås det også å åpne for å drive visse typer virksomhet som i dag ikke er tillatt innenfor ordningen (delt virksomhet). Denne tilleggsvirksomheten skal beskattes med ordinær selskapsskattesats. Forslaget kan få betydning blant annet for selskaper med virksomhet knyttet til havbruk, herunder virksomhet i sammenheng med myndighetspålagte krav.