Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:45 (2021-2022)
Innlevert: 14.10.2021
Sendt: 15.10.2021
Besvart: 29.10.2021 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Vil statsråden sikre at CO2-opptaket i norsk skog telles med i det norske klimaregnskapet på lik linje med EU-landene har anledning til, og hvordan vil statsråden bruke påskoging og planting av ny skog aktivt som et virkemiddel i Norges klimapolitikk?

Begrunnelse

Regjeringen sier i sin plattform at skogen bør brukes aktivt som en sentral del av klimapolitikken, og at det skal utarbeides et mål for naturlig karbonlagring i norsk natur. For å støtte denne strategien bør skogen regnes inn i vårt klimaregnskap.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Ved den årlige rapporteringen til FN av utslipp og opptak av klimagasser bruker Norge og EU de samme reglene, dvs. de såkalte "IPCC guidelines" som gjelder for FNs klimakonvensjon. I henhold til disse reglene skal alt utslipp og opptak i skog inkluderes i partenes årlige klimaregnskap som en del av rapporteringsforpliktelsene for skog- og arealbrukssektoren. Norge rapporterer altså opptak og utslipp fra skog og annen arealbruk på samme måte som EU. Vi bruker imidlertid en annen regnemetode enn EU når vi teller skogens bidrag med i oppfyllelsen av vårt klimamål under Parisavtalen.
Norges mål under Parisavtalen gjelder alle sektorer, men bidraget fra skog- og arealbrukssektoren både i referanseåret 1990 og i målåret 2030 settes i utgangspunktet til null. Norge vil i måloppnåelsen telle med effekten av ny politikk og tiltak som gjelder skog og arealbruk, det vil si mer-opptak eller økte utslipp. I sitt forsterkede klimamål, som ble meldt inn til FN i desember 2020, regner EU derimot inn hele bidraget fra skog og arealbruk både i referanseåret (1990) og i målåret (2030) – og ikke bare mer-opptaket slik de gjorde i sitt forrige klimamål.
Sammenlignet med EU har Norge et mye større netto-opptak av CO2 i skog relativt til de totale utslippene, og opptaket er forventet å være betydelig større i 2030 enn i 1990. I EU er opptaket i skog nedadgående og utgjør bare en liten andel av de totale klimagassutslippene (5-10 prosent, mot 50 prosent i Norge). EU har beregnet at ambisjonsnivået i deres klimamål innebærer at utslippene utenom skog- og arealbrukssektoren må reduseres med 52,8 prosent. Dette er sammenfallende med Norges innmeldte mål, som er å redusere utslippene med minst 50 og opp mot 55 prosent innen 2030. Dersom Norge skulle hatt et tilsvarende mål som EU, hvor vi la til grunn samme måltall og metode for å regne med opptak i skog, ville ambisjonsnivået for utslippskutt bli halvert. Det ville bety at Norge bare trengte å kutte utslipp utenom skog- og arealbrukssektoren med rundt 25 prosent. En slik metode ville føre til en betydelig svekkelse av ambisjonsnivået og være i strid med Parisavtalens prinsipper om progresjon og høyest mulig ambisjon. For ordens skyld er det heller ikke slik i EU. Skogrike EU-land, som Finland og Sverige, regner ikke på denne måten på nasjonalt nivå, og har derved tilsvarende forpliktelser til utslippskutt som medlemsland uten mye skog. Merk også at flere medlemsland har satt seg til dels betydelig høyere nasjonale klimakutt-mål enn EUs felles mål. Dette er da en nasjonal politisk forpliktelse man har påtatt seg utover det 55%-målet man står solidarisk ansvarlige for i EU.
EUs medlemsland har i motsetning til Norge ikke meldt inn egne mål under Parisavtalen, men må følge bestemmelsene i EUs regelverk for skog- og arealbrukssektoren når det gjelder hvordan opptak av skog skal måles på nasjonalt nivå. Gjennom Norges avtale med EU om felles gjennomføring av klimamålet for 2030, er vi stilt overfor de samme vilkårene og må oppfylle det samme målet for skog- og areabrukssektoren som EUs medlemsland. EUs gjeldende regelverk for skog- og arealbrukssektoren innebærer en forpliktelse om at utslipp fra sektoren ikke skal overskride opptak i avtaleperioden 2021-2030 (den såkalte netto-null-forpliktelsen). Utslipp og opptak fra forvaltet skog måles i forhold til en fremoverskuende referansebane som er beregnet på grunnlag av historisk skogforvaltningspraksis (2000-2009). Dersom faktisk opptak eller utslipp for et medlemsland avviker fra nivået som ligger inne i referansebanen, vil dette måtte regnes mot nettonullforpliktelsen.
EU-kommisjonen har nylig lagt frem en omfattende pakke med forslag til endringer i EUs klimarammeverk, omtalt som "Fit for 55", som skal sikre at EU som helhet når sitt forsterkede klimamål om å redusere utslippene med 55 prosent innen 2050. Målene for utslippskutt skjerpes for alle sektorer. Pakken inkluderer forslag til endringer i regelverket for skog- og arealbrukssektoren som bl.a. innebærer et mål om at netto-opptaket skal øke betydelig innen 2030. Det økte ambisjonsnivået innebærer at også EU-land som i utgangspunktet har et høyt CO2-opptak i skog, vil måtte øke opptaket ytterligere. Landenes mulighet til å benytte overskuddsopptak fra skog- og arealbrukssektoren til å oppfylle nasjonale mål under innsatsfordelingen foreslås videreført på samme nivå, og er på samme måte som tidligere, begrenset. Norge har startet arbeidet med å vurdere konsekvensene av endringsforslagene og utvikle norske posisjoner.
Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet jobber på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet med å utarbeide et forslag til ny tilskuddsordning for planting av skog på nye areal som klimatiltak med strenge miljøkriterier. Dette forslaget vil danne grunnlag for en videre vurdering av hvordan en slik ordning skal utformes.
I Hurdalsplattformen har vi sagt at vi vil utarbeide et nasjonalt mål og en strategi for å øke den naturlige karbonlagringen i norsk natur, inkludert skog. Som en del av ambisjonen om å øke CO2-opptaket i skog, har vi også signalisert at vi bl.a. vil legge til rette for en aktiv skogforvaltning som kan bidra til karbonbinding. Ett av tiltakene vil være å øke tilskuddet til skogplanting, ungskogpleie og andre skogkulturtiltak.