Skriftlig spørsmål fra Kathy Lie (SV) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:162 (2021-2022)
Innlevert: 27.10.2021
Sendt: 28.10.2021
Besvart: 05.11.2021 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Kathy Lie (SV)

Spørsmål

Kathy Lie (SV): Regjeringen har i Hurdalsplattformen forpliktet seg til å gradvis fase ut store kommersielle aktører innenfor barnevernet og avslutte bruken av konkurranseutsetting og anbud i barnevernssektoren.
Hvordan vil statsråden sikre fortgang i dette arbeidet, og når vil statsråden legge frem en tidfestet og forpliktende plan for å avkommersialisere barnevernet?

Begrunnelse

I Klassekampen 25.10.2021 er det nok en opprørende sak om barn som blir satt ut på anbud i barnevernet. Saken eksemplifiserer et av funnene i Velferdstjenesteutvalget sin rapport. Velferdstjenesteutvalget skriver i NOU 2020:13, s. 255:

«Det er rimelig å legge til grunn at private tjenesteytere blant annet motiveres av økonomiske hensyn. Når dette faller sammen med at tjenestene som leveres er vanskelige å observere eller få innsikt i, er det en fare for at rettsikkerhetsgarantier kan vike til fordel for økonomiske hensyn. Det kan være mulig for den private tjenesteyter å foreslå tiltak eller tjenester som ikke er i samsvar med barnevernsrettslige prinsipper, vilkår i loven og/eller barnevernsfaglig kunnskapsgrunnlag for å få noe bedre inntjening. Tilsvarende er det tenkelig at det av økonomiske hensyn leveres lavere kvalitet i det tiltaket eller mindre omfang av en tjeneste enn det barnets og familiens rettskrav tilsier.»

Sosialistisk Venstreparti la våren 2021 frem forslag om en plan i Stortinget for å avkommersialisere barnevernet, som fikk støtte av Senterpartiet. Å avvikle anbud og inngå langsiktige avtaler med ideelle aktører krever større bevilgninger og en konkret plan, både for å sikre nødvendig fortgang i arbeidet, samtidig som barnets beste blir ivaretatt.

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: Regjeringa ønsker gradvis å fase ut kommersielle aktørar innanfor barnevernet og sikre ideelle verksemder langsiktige avtaler med det offentlege. Dette kjem tydeleg fram i Hurdalsplattforma. Dette gjeld særleg der bruken av dei private er prega av konkurranseutsetjing og anbod, slik som i institusjonsbarnevernet. Samstundes skal omsynet til barn og familiar, og kvaliteten på tilbodet, alltid kome først.
Barnevernet tek hand om dei aller mest utsette barna, og tilbodet i institusjonsbarnevernet er det offentlege sitt ansvar. Då har det offentlege eit stort behov for styring og kontroll med tilbodet. Situasjonen i dag er at dei mest sårbare barna med dei mest samansette behova, ofte har opphald i kommersielle institusjonar. Desse barna er oftast utsett for utøving av myndigheit og tvang, har oftast behov for koordinering med andre offentlege tenester, særleg helsetenester. Kompleksiteten i behova deira gjer det spesielt krevjande å utforme gode kontraktar med godt offentleg innsyn i resultata av tenestene.
Stortinget diskuterte i samband med handsaminga av Prop. 133 L (2021-2022) ei arbeidsdeling der dei statlege institusjonane blir styrka og omstilt, slik at dei i større grad kan ta vare på barna med dei største og mest samansette behova, samstundes som bruken av dei ideelle leverandørane blir auka. Dette vil innebere ein reduksjon i bruken av kommersielle leverandørar. Stortinget fatta og i 2018 eit vedtak om å auke andelen ideelle institusjonsplassar til 40 prosent innan 2025, utan at den statlege andelen blir redusert.
Eg vil arbeide vidare i tråd med retninga i Hurdalsplattforma og sjå til tidlegare vedtak i Stortinget. Kvaliteten i tilbodet må alltid kome først, og større strukturelle endringar i institusjonstilbodet vil ha monalege budsjettmessige konsekvensar. Nærare vurderingar og prioriteringar må derfor gjerast i samband med dei ordinære budsjettprosessane.