Begrunnelse

De siste årene har det blitt tilrettelagt for en styrket satsing på dyrekriminalitet gjennom øremerkede midler til dyrepoliti over statsbudsjettet. Intensjonen med dyrepolitiprosjektet er at alvorlig kriminalitet mot dyr skal føre til straffesak og domfellelse.
Noen eksempler på alvorlig kriminalitet som dyrepolitiet har etterforsket og ført til doms i løpet av de siste årene er grove seksuelle overgrep, herunder voldtekter av hund (Trøndelag politidistrikt 2021), vanskjøtsel av pelsdyr hvor 114 mink måtte avlives grunnet sår og skader (Sør-Vest politidistrikt 2021) og sulting og manglende stell av storfe som førte til at flere dyr døde (Vest politidistrikt 2020).
Det foreligger vitenskapelig belegg for at vold mot dyr har sammenheng med vold mot mennesker. I familier der man finner vold mot dyr er det gjerne også andre voldsformer. Det er også en sammenheng mellom barns dyremishandling og voldskriminalitet mot mennesker i voksen alder.
Derfor er det gledelig å se at flere alvorlige dyrevelferdssaker nå blir etterforsket, og at bevissikringen og saksbehandlingen i slike saker har blitt styrket. Flere saker tas til retten og brudd på dyrevelferdsloven straffes nå i større grad enn tidligere.
Seks av landets politidistrikter ble gitt øremerkede midler over statsbudsjettet til å opprette dyrepoliti i perioden 2015 til 2020. I statsbudsjettet for 2021 ble det satt av midler til å opprette tilsvarende enheter i de resterende seks politidistriktene, og arbeidet med oppstart på disse prosjektene er nå godt i gang. Det betyr at vi innen utgangen av året skal ha fått på plass et landsdekkende dyrepoliti.
Men til tross for at de siste årenes satsingen på dyrekriminalitet overordnet sett har vært en suksess, ser vi at enkelte politidistrikter ikke opererer med dyrepolitienheter som fungerer etter intensjonen.
Nylig kunne vi lese i avisen Firda at Vest politidistrikt sår tvil om fremtiden til dyrepolitienheten i Florø. Midlene til å opprette dyrepoliti i Vest politidistrikt ble som kjent bevilget over statsbudsjettet for 2018, og i oppstartsåret ble det ansatt to etterforskere og en jurist som skulle jobbe spesifikt med kriminalitet mot dyr. Den nye enheten skulle være lokalisert i Florø.
Den siste tiden har ressursene til dette arbeidet gradvis blitt trappet ned, og det er nå kun juristen som sitter igjen på kontoret i Florø. Det betyr at dyrepolitiet i Vest politidistrikt står uten dedikert etterforskningskapasitet, hvilket gjør det svært krevende for enheten å levere på det oppdraget de har fått. Hele hensikten med dyrepolitisatsingen er tross alt at politidistriktene skal ha dedikert personell som jobber aktivt med forebygging og etterforsking av saker som omhandler kriminalitet mot dyr, og at politienheten skal samarbeide tett med Mattilsynet om oppfølging av de mest alvorlige sakene.
Tidligere har ledelsen i Vest politidistrikt uttalt at underbemanningen i dyrepolitiet skyldes at de ikke har lykkes med å rekruttere til ledige stillinger. Nå er forklaringen imidlertid at distriktet ikke kan ta seg råd til å ansette etterforskere til enheten grunnet dårlig økonomi.
Ettersom det allerede er gitt bevilgning til å opprette disse stillingene, fremstår det urimelig at politidistriktet nå krever ytterligere overføringer for å videreføre disse. Stortinget har bestemt at arbeidet med dyrekriminalitet skal prioriteres, og det er politidistriktenes ansvar at dette følges opp innenfor de økonomiske rammene som er gitt.
https://www.sognavis.no/framleis-tomme-stillingar-i-floro-det-skuldast-pengemangel-i-vest-politidistrikt/s/5-115-708247