Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til statsministeren

Dokument nr. 15:230 (2021-2022)
Innlevert: 01.11.2021
Sendt: 02.11.2021
Besvart: 09.11.2021 av statsminister Jonas Gahr Støre

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Vil statsministeren akseptere Harberg-utvalgets konklusjon om at Stortingets innsynsrett etter Grunnloven § 75 f gjelder alle offentlige dokumenter, eller mener statsministeren at spørsmålet om rekkevidden av innsynsretten er uavklart, slik at det ikke er gitt at et flertall i Stortinget, som begjærer utlevering av dokumenter etter Grunnloven § 75 f og Stortingets forretningsorden § 50, vil bli forelagt «ethvert dokument som er i regjeringens eller den underliggende forvaltningens besittelse»?

Begrunnelse

I Klassekampen 30. oktober kom det frem at statsministerens kontor (SMK), under ledelse av daværende statsminister Erna Solberg, endret retningslinjene for regjeringens forhold til Stortinget. I de nye retningslinjene sår regjeringen tvil om Stortingets innsynsrett i regjeringens interne dokumenter:

«Det er uavklart om innsynsretten etter Grunnloven § 75 f omfatter forvaltningens interne dokumenter, og da særlig regjeringsnotater og andre regjeringsdokumenter.»

Etter Stortingets behandling av Frøiland-utvalget i 2003 har imidlertid ikke noe flertall på Stortinget beskrevet rekkevidden av Stortingets innsynsrett etter Grunnloven § 75 f som uavklart eller omstridt. Flere jurister tilbakeviser også at Stortingets innsynsrett er omstridt eller uavklart.
I rapporten om Stortingets kontrollfunksjoner fra det tverrpolitiske Harberg-utvalget, slås det fast at:

«Grunnloven § 75 f gir Stortinget rett til å kreve innsyn i «statsrådets protokoller og alle offentlige innretninger og papirer»»

at

«innsynsrettens rekkevidde, gjelder [...] alle offentlige dokumenter.»

og at det

«… etter avklaringen ved behandlingen av Frøiland-utvalgets rapport, [har vært] enighet om at Stortinget har krav på alle dokumenter, interne så vel som offentlige.»

Stortingets forretningsorden § 50 bygger på Grunnloven § 75 og ble til gjennom grundig prinsipiell debatt der Stortinget i plenum la til grunn at Stortinget kan begjære innsyn i

«ethvert dokument som er i regjeringens eller den underliggende forvaltningens besittelse».

Spørsmålsstiller mener det er kritikkverdig at det fra regjeringskontorene ble sådd tvil om Stortingets rett til å kontrollere regjeringen, en sentral del av Norges demokrati, og at retningslinjene for praktiseringen av § 75 f ble endret i strid med Grunnlovens ord og Stortingets uttalelser, uten at den daværende statsministeren grep inn.
Det er viktig at den sittende statsministeren gir et klart svar på om han mener Harberg-utvalgets konklusjon om Stortingets innsynsrett er riktig eller om han tvert imot mener at det er uavklart om Stortingets innsynsrett omfatter forvaltningens interne dokumenter. Statsministeren bes også avklare om han mener at alle rettslige spørsmål som ikke er behandlet i Høyesterett, Riksrett eller Stortinget i plenum, kan regnes som «uavklarte».

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Som representanten peker på i begrunnelsen for sitt spørsmål, heter det i veilederen «Regjeringens forhold til Stortinget», som gis ut av Statsministerens kontor, punkt 7.2, at «[d]et er uavklart om innsynsretten etter Grunnloven§ 75 f omfatter forvaltningens interne dokumenter, og da særlig regjeringsnotater og andre regjeringsdokumenten». I forlengelsen utdypes det hva som menes med at spørsmålet er uavklart:
I behandlingen av Frøilandutvalgets utredning delte kontroll- og konstitusjonskomiteen seg i et flertall og et mindretall i dette spørsmålet, se lnnst. S. nr. 210 (2002-2003) s. 12. I nyere tid har Harbergutvalget lagt til grunn at innsynsretten omfatter forvaltningens interne dokumenter, også regjeringsnotater og andre regjeringsdokumenter, se Dokument 21- 2020-2021 s. 21 flg. Stortinget i plenum har ikke formulert noe endelig syn på spørsmålet.
Retningslinjene ble utgitt første gang i 2012. I forbindelse med spørsmålet om Stortinget kan kreve innsyn i forvaltingens interne dokumenter, ble det i det som da var punkt 8.3, vist til komitebehandlingen av Frøiland-utvalget og vedtakelsen av det som nå er Stortingets forretningsorden § 50. Deretter het det som følger:
Det foreligger ikke noen praksis som mer definitivt avklarer spørsmålet om begrensninger i innsynsretten etter Grl. § 75 bokstav f.
Denne formuleringen ble stående frem til revisjonen av veilederen høsten 2020. I versjonen som ble publisert i desember 2020 het det:
Det er omstridt om innsynretten etter Grunnloven § 75 f omfatter forvaltningens interne dokumenter, og da særlig regjeringsnotater og andre regjeringsdokumenter.
Det ble deretter vist til komitebehandlingen av Frøiland-utvalget.
Min forståelse er at disse formuleringene i sin kjerne gir uttrykk for det samme, nemlig at spørsmålet om Stortinget i plenum kan kreve innsyn i den utøvende makts interne arbeidsdokumenter med hjemmel i Grunnloven § 75 bokstav f, er et spørsmål som rettslig ikke er endelig avklart. Denne forståelsen har vært lagt til grunn av skiftende regjeringer i hele perioden veilederen «Regjeringens forhold til Stortinget» har vært utgitt av Statsministerens kontor.
Samtidig er det på det rene at debatten om Grunnloven § 75 bokstav f utvikler seg, og at det blant juridiske teoretikere og andre i dag synes å være større grad av enighet i spørsmålet om Stortinget i plenum kan kreve innsyn i regjeringens og forvaltningens interne saksdokumenter. Jeg har fått opplyst at dette er også grunnen til at ordet «omstridt» ble byttet ut med ordet «uavklart» i den siste utgaven av retningslinjene. Tanken er at «omstridt» peker på en større grad av uenighet enn «uavklart», som bare uttrykker at spørsmålet ikke rettslig er endelig avklart.
Jeg er kjent med at Harberg-utvalget la til grunn at Stortinget ved sin behandling av Frøilandutvalget og innføringen av det som i dag er Stortingets forretningsorden § 50, har avklart at Grunnloven § 75 bokstav f gir rett til å kreve innsyn i forvaltningens interne arbeidsdokumenter. Jeg finner grunn til å peke på at det ikke gis uttrykk for en slik forståelse i Stortingets kommentarer til forretningsordenen § 50:
Ifølge ordlyden i§ 50 kan begjæringen gjelde «ethvert dokument» som er i regjeringens eller den underliggende forvaltningens besittelse.» I lnnst. S. nr. 210 (2002-2003) understreker kontroll- og konstitusjonskomiteens flertall at retten til å kreve innsyn i regjeringens eller forvaltningens dokumenter gjelder alle dokumenter, inkludert regjeringsnotater mv. Det ble imidlertid understreket at en slik kompetanse kun bør benyttes i helt ekstraordinære tilfeller. Et mindretall viste til at innsynsretten i praksis og teori er omstridt, og stilte seg kritiske til ideen om å avklare tolkningen av Grunnloven gjennom forretningsordenen.
Det slås med andre ord ikke fast at Stortinget i plenum har avklart at Grunnloven § 75 bokstav f og dermed forretningsordenen § 50, skal forstås slik at Stortinget kan kreve innsyn i regjeringens og forvaltningens interne saksdokumenter.
Stortingets kontroll med den utøvende makt er et grunnleggende prinsipp i vårt politiske system, og noe regjeringen fullt og helt slutter opp om. Hvilke begrensninger som eventuelt finnes i Stortingets rett til innsyn i forvaltningens og regjeringens interne saksdokumenter, er et spørsmål som berører det grunnleggende konstitusjonelle forholdet mellom statsmaktene. Det finnes gode argumenter for at regjeringen bør kunne holde sine forberedende drøftelser internt. Dette er også bakgrunnen for at skiftende regjeringer gjennom flere tiår ikke har gitt innsyn i såkalte regjeringsnotater. Denne praksisen har ikke blitt endret gjennom noe vedtak i Stortinget, og følges også i dag.
Jeg antar at Stortinget vurderer dette sakskomplekset når det skal behandle den aktuelle delen av Harberg-utvalgets rapport.