Skriftlig spørsmål fra Morten Wold (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:263 (2021-2022)
Innlevert: 04.11.2021
Sendt: 05.11.2021
Besvart: 11.11.2021 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Morten Wold (FrP)

Spørsmål

Morten Wold (FrP): Hva vil statsråden foreta seg for å sikre at norske psykologstudenter som har måttet avslutte sin utdannelse ved Elteuniversitetet i Budapest, skal få tilbud om nødvendig videreutdanning i Norge?

Begrunnelse

Mange nordmenn har fått sin psykologutdanning ved Elteuniversitetet i Budapest det siste tiåret. Helsedirektoratet stanset godkjenningen av denne gruppen psykologistudenter i Norge i september 2016.
Daværende helseminister Bent Høie iverksatte en etterutdanningsordning av 14 måneders varighet for å sikre norsk autorisasjon for Eltestudentene. Denne ble begrenset til dem som på daværende tidspunkt var i ferd med å ta sin mastergrad. De som ikke hadde kommet så langt i sitt utdanningsløp, fikk ikke noe tilbud om organisert etterutdanning for å kvalifisere til norsk godkjenning. Det dreier seg om et 70-talls personer som i dag jobber i andre stillinger eller har påbegynt nytt studium. Dette er ressurser som trengs i det psykiatriske hjelpeapparat, noe den senere tids hendelser illustrerer, likeså er behovet for psykisk hjelp til barn og ungdom på kommunenivå påtrengende.
Disse 70 gjenstående psykologkandidatene fra Elte venter på en supplerende etterutdanning. Tre kull med Eltepsykologer har nå gjennomgått denne etterutdanningen fordelt på helseregionene. De siste avslutter sin norgeskvalifisering vinteren 2022, men etterutdanningen stopper uten konkrete planer videre.
Utdanningen for de gjenstående Elte-psykologene må fortsette. Det vil være gunstig for Norge med tanke på at disse selv har bekostet utdanningen som Norge bør sørge for å nyttiggjøre seg.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Solberg-regjeringen etablerte i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2018 et eget kvalifiseringsprogram for personer med masterutdanning i psykologi fra ELTE-universitetet i Ungarn. Kvalifiseringsprogrammet var avgrenset til å gjelde de studentene som hadde startet masterutdanningen i psykologi ved ELTE-universitetet før Helsedirektoratet i 2016 endret godkjenningspraksisen for kandidater med denne masterutdanningen.
Det foreligger ingen planer om å etablere et nytt kvalifiseringsprogram, eller forlenge det eksisterende kvalifiseringsprogrammet, for de studentene som startet på masterutdanningen i psykologi ved ELTE etter at Helsedirektoratet endret praksis.
Jeg ønsker også å påpeke at studenter som velger å ta sin helsefaglige utdanning i utlandet har et selvstendig ansvar for å vurdere om utdanningen de tar vil kvalifisere til autorisasjon i Norge. At Solberg-regjeringen valgte å opprette et kvalifiseringsprogram for en særskilt gruppe, endrer ikke på dette.
Selv om det bør være et mål at direktoratets godkjenningspraksis skal være så forutsigbar som mulig, så vil det fra tid til annen kunne forekomme endringer i godkjenningspraksis som kan ha konsekvenser for enkeltgrupper. Det kan være flere årsaker til at godkjenningspraksisen blir endret. Andre land kan endre sine utdanninger, eller praktiseringen av det internasjonalt regelverk innen området kan endres. Tilsvarende kan innholdet i de norske utdanningene endres, noe som vil kunne ha konsekvenser for hvordan utenlandske utdanninger blir vurdert. Det kan også være at Helsedirektoratet finner ut at de har hatt feil godkjenningspraksis, noe som var bakgrunnen for at godkjenningspraksisen for ELTE-utdannede ble endret.
Jeg har forståelse for at studenter finner det utfordrende å forholde seg til en godkjenningspraksis som kan endre seg. Samtidig er det slik at hovedformålet med autorisasjonsordningen er å ivareta hensynet til pasientsikkerhet. Helsedirektoratet kan derfor ikke gi lisens eller autorisasjon med mindre de er trygge på at helsepersonellet har tilstrekkelige kvalifikasjoner og den nødvendige kompetansen.