Skriftlig spørsmål fra Kari-Anne Jønnes (H) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:329 (2021-2022)
Innlevert: 10.11.2021
Sendt: 11.11.2021
Besvart: 19.11.2021 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Kari-Anne Jønnes (H)

Spørsmål

Kari-Anne Jønnes (H): Hvorfor vil ikke regjeringen utrede en reduksjon av gjeldende bestandsmål på jerv, og hva mener regjeringen med moderne jaktmetoder?

Begrunnelse

I Hurdalsplattformen står det at regjeringens vil utrede en reduksjon av gjeldende bestandsmål for ulv og bjørn, med mål om å redusere belastningen for beitenæringene og lokalsamfunn. Jerv er også en av de fem store rovviltartene, og det stilles spørsmåltegn ved hvorfor jerv derfor ikke er en del av utredningen av gjeldende bestandsmål.
I Hurdalsplattformen står det videre at lisensjakt på jerv skal effektiviseres gjennom moderne jaktmetoder. Solberg-regjeringen innførte to nye virkemidler for å effektivisere lisensfelling av jerv, deriblant kameraovervåking av fangstbåser og bruk av kunstig lys ved åtejakt. Hva mener regjeringen med moderne jaktmetoder utover de som allerede er innført?

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Denne regjeringens rovviltpolitikk bygger på rovviltforlikene, føringer fra Stortinget, naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Bestandsmålet for jerv er fastsatt i rovviltforliket av 2004. De siste årene har bestanden ligget et godt stykke over målet på 39 ynglinger. I følge Rovdata er det registrert 60 ynglinger i Norge i 2021.

Jerv skal forvaltes så nær bestandsmålet som mulig. Det å redusere bestanden av jerv ned til bestandsmålet mener jeg er det viktigste tiltaket nå. Lisensfelling er hovedvirkemiddelet for å regulere jervebestanden. Regjeringen er klar over at det er utfordringer i flere regioner der bestanden ligger over bestandsmålet. Jeg mener likevel at det ikke er nivået på bestandsmålet som er hovedutfordringen, men hvordan vi kan gjøre lisensfellingen mer effektiv slik at vi med stor grad av sikkerhet vet at bestanden årlig blir forvaltet ned på bestandsmålet.

Som representanten Jønnes viser til, innførte den forrige regjeringen to nye virkemidler i lisensfellingen av jerv: bruk av lys ved åtejakt og elektronisk overvåking av jervebås. Det er mitt håp at disse virkemidlene vil bidra til å effektivisere lisensfellingen av jerv. Samtidig mener jeg det bør vurderes om det også er andre metoder som bør tas i bruk.

Stortinget vedtok i fjor tre anmodningsvedtak som omhandler hvordan vi kan effektivisere skadefelling og lisensfelling av rovvilt. Miljødirektoratet har fått i oppdrag å komme med en faglig vurdering av hvordan disse vedtakene kan følges opp. Jeg vil se direktoratets faglige råd knyttet til oppfølgingen av disse anmodningsvedtakene i

sammenheng med regjeringens ønske om å ta i bruk mer moderne metoder for å effektivisere lisensfelling av jerv. Det skjer hele tiden en teknologisk utvikling som kanskje kan nyttiggjøres for å effektivisere lisensfellingen av jerv, som f.eks. bruk av droner.

Jeg vil understreke at før det eventuelt tas i bruk nye og mer moderne metoder ved lisensfelling av jerv, er det ulike faglige og dyrevelferdsmessige problemstillinger som må utredes. Det er også viktig å utrede om nye virkemidler vil kunne effektivisere lisensfellingen, og om det er samfunnsøkonomisk forsvarlig å innføre dem. Det må også avklares hvilke rammer Bernkonvensjonen og nasjonalt lovverk setter for iverksetting av nye fellingsmetoder.