Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:413 (2021-2022)
Innlevert: 18.11.2021
Sendt: 19.11.2021
Besvart: 26.11.2021 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Kari Elisabeth Kaski (SV)

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): Under COP26 ble det annonsert at Norge, Storbritannia og Tyskland vil bidra med 300 millioner kroner til Colombia for nye og forsterkede tiltak mot avskoging. Dette ble annonsert mens Colombia ble hedret for sitt arbeid mens Colombia ble hedret for sitt arbeid med å beskytte skog.
Vil Norge stille tydelige, offentlige forventninger om at Colombia begynner å levere resultater i form av reduksjon i angrepene på miljø- og menneskerettighetsforkjempere, og i så fall, når og hvordan?

Begrunnelse

Norge har som kjent bidratt som fredsmekler og er en garantist for fredsavtalen i Colombia, som i høst fyller 5 år. De siste årene har likevel Amnesty International, Global Witness og Front Line Defenders i tur og orden beskrevet Colombia som et av verdens farligste land for miljø- og menneskerettsforkjempere.
Amnesty International sin rapport “Why do they want to kill us?” viser at Colombia har mange lover og initiativer for å beskytte miljø- og menneskerettighetsforkjempere, men at disse er lite samkjørte, for lite tilpasset virkeligheten til forkjemperne, for individuelt fokuserte og ineffektive.
Global Witness har de to siste årene kåret Colombia til verdens farligste land for miljøforkjempere, mens Front Line Defenders siste rapport fant at 53% av alle dokumenterte drap på menneskerettighetsforkjempere i 2020 i verden ble drept i Colombia.
Skogbevaring er et utrolig viktig virkemiddel for å begrense den globale oppvarmingen. International Crisis Group viser i sin rapport til at avskoging økte etter at fredsavtalen ble inngått i 2016. De peker på en rekke årsaker; FARC-EP sin tilbaketrekking fra rurale skogrike områder, manglende implementering av nøkkelpunkter i fredsavtalen, inntoget av væpnede grupper, liten reduksjon i avviklingen av coca kultivering, mineralutvinning og kvegdrift. ICG hevder de som står bak mye av den ulovlige økonomien ødelegger miljøet og finansierer volden.
Mange av miljø- og menneskerettighetsforkjemperne som blir drept kjemper nettopp for sentrale deler av fredsavtalen, som er viktig for å redusere avskoging; overgang fra ulovlig til lovlig landbruk, mer statlig tilstedeværelse, rural reform med mulighet for bærekraftig landbruk, mm. Beskyttelse av miljø- og menneskerettighetsforkjempere er tett sammenvevd med reduksjon i avskoging.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Regjeringen deler representantens bekymring knyttet til situasjonen for miljø- og menneskerettighetsforsvarere i Colombia. Disse gruppene utsettes for trusler, trakassering og drap i stort antall - en utvikling som også undergraver innsatsen både for å implementere fredsavtalen og redusere avskogingen.
Fra norsk side har vi en kontinuerlig dialog med colombianske myndigheter, både gjennom vår ambassade i Bogotá og gjennom Colombias ambassade i Oslo. I denne dialogen er den utstrakte volden og behovet for styrket beskyttelse av miljø-, menneskerettighets-forkjempere, lokale ledere, kvinnelige sivilsamfunnsledere, urfolk og tidligere FARC-soldater et gjennomgangstema. Situasjonen for miljø- og menneskerettighetsforkjempere ble også diskutert i et møte mellom statsminister Støre og president Duque under COP26 tidligere denne måneden. Ambassaden gjennomfører og deltar på regelmessige feltbesøk til utsatte områder og lokalsamfunn for bl.a. å vise offentlig støtte til miljøforkjempere og urfolksledere.
I flere av prosjektene og programmene som finansieres av Norge er det et spesielt fokus på beskyttelses- og varslingsmekanismer. Vi støtter også et eget program som bidrar til økt beskyttelse av kvinnelige sivilsamfunnsledere i utsatte områder. Det vil fra norsk side satses ytterligere på denne typen tiltak fremover, samt iverksettes konkrete innsatser for å sikre økt fokus i colombiansk media på risikosituasjonen for disse utsatte gruppene.
I vår dialog med Colombia og gjennom offentlige uttalelser som tweets, nyhetssaker, etc. uttrykkes det klare forventninger om at den negative utviklingen må snu. Tyskland, Norge og Storbritannia har i sin kommunikasjon med myndighetene gitt uttrykk for at mer må gjøres for å beskytte miljøforsvarere og urfolksledere. Dette ble senest gjort i september under det siste møtet i høynivåkomiteen under felleserklæringen for klima- og skogsamarbeidet.
Norge har ved ulike anledninger har tatt opp situasjonen for miljø- og menneskerettighetsforsvarere i Colombia i FNs sikkerhetsråd. Den alvorlige situasjonen er også et tema i vår dialog med FN-operasjonen i Colombia. Norge legger stor vekt på å være en tydelig støttespiller for det viktige arbeidet som FNs høykommissær for menneskerettigheter og FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling gjør i landet. I FNs menneskerettighetsråd har vi flere ganger, og senest i februar i år, tatt opp situasjonen for miljø- og menneskerettighetsforkjempere i Colombia. Fra norsk side vil vi fortsette engasjementet for menneskerettigheter og bærekraftig fred i Colombia i relevante fora og sammenhenger.