Kari Elisabeth Kaski (SV): Under COP26 ble det annonsert at Norge, Storbritannia og Tyskland vil bidra med 300 millioner kroner til Colombia for nye og forsterkede tiltak mot avskoging. Dette ble annonsert mens Colombia ble hedret for sitt arbeid mens Colombia ble hedret for sitt arbeid med å beskytte skog.
Vil Norge stille tydelige, offentlige forventninger om at Colombia begynner å levere resultater i form av reduksjon i angrepene på miljø- og menneskerettighetsforkjempere, og i så fall, når og hvordan?
Begrunnelse
Norge har som kjent bidratt som fredsmekler og er en garantist for fredsavtalen i Colombia, som i høst fyller 5 år. De siste årene har likevel Amnesty International, Global Witness og Front Line Defenders i tur og orden beskrevet Colombia som et av verdens farligste land for miljø- og menneskerettsforkjempere.
Amnesty International sin rapport “Why do they want to kill us?” viser at Colombia har mange lover og initiativer for å beskytte miljø- og menneskerettighetsforkjempere, men at disse er lite samkjørte, for lite tilpasset virkeligheten til forkjemperne, for individuelt fokuserte og ineffektive.
Global Witness har de to siste årene kåret Colombia til verdens farligste land for miljøforkjempere, mens Front Line Defenders siste rapport fant at 53% av alle dokumenterte drap på menneskerettighetsforkjempere i 2020 i verden ble drept i Colombia.
Skogbevaring er et utrolig viktig virkemiddel for å begrense den globale oppvarmingen. International Crisis Group viser i sin rapport til at avskoging økte etter at fredsavtalen ble inngått i 2016. De peker på en rekke årsaker; FARC-EP sin tilbaketrekking fra rurale skogrike områder, manglende implementering av nøkkelpunkter i fredsavtalen, inntoget av væpnede grupper, liten reduksjon i avviklingen av coca kultivering, mineralutvinning og kvegdrift. ICG hevder de som står bak mye av den ulovlige økonomien ødelegger miljøet og finansierer volden.
Mange av miljø- og menneskerettighetsforkjemperne som blir drept kjemper nettopp for sentrale deler av fredsavtalen, som er viktig for å redusere avskoging; overgang fra ulovlig til lovlig landbruk, mer statlig tilstedeværelse, rural reform med mulighet for bærekraftig landbruk, mm. Beskyttelse av miljø- og menneskerettighetsforkjempere er tett sammenvevd med reduksjon i avskoging.