Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:466 (2021-2022)
Innlevert: 25.11.2021
Sendt: 25.11.2021
Besvart: 09.12.2021 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Hvilke føringer finnes for kommunenes saksbehandling og etablering av avlastningsboliger for barn med nedsatt funksjonsevne, og mener helseministeren at forslag i Fredrikstad er i tråd med intensjonene den gangen loven ble vedtatt?

Begrunnelse

Fredrikstad kommune planlegger å samle det kommunale avlastningstilbudet på den tidligere habiliteringsinstitusjonen Furutun. Fra Helsetilsynets «Veileder for landsomfattende tilsyn med kommunale sosial- og helsetjenester til barn i barne- og avlastningsboliger», kapittel 7, kan blant annet lese at «boligene bør være mest mulig lik et vanlig hjem, med nødvendig tilpasning til barna som skal være der. Boligene bør ligge gunstig til for skole, fritidsaktiviteter og lekeareal. Boligene bør være eneboliger, rekkehus eller leiligheter i den vanlige boligmassen med tilknyttede utearealer. Det bør ikke etableres boliger hvor flere enn fire barn bor, og det bør ikke være avlastningsplasser der barn bor fast. De som bor sammen bør i størst mulig utstrekning passe sammen i alder, interesser og behov».
Barnekonvensjonen vektlegger at barn skal vokse opp i en familie eller familielignende miljø. Permanent eller midlertidig institusjonsomsorg, skal kun være siste utvei og da til barnets beste. Institusjonene skal være små og sikre barnets grunnleggende rettigheter. Dette kan en lese seg til fra konvensjonens fortale, artiklene 20 og 23 samt barnekomiteens General Comments nr. 9, pkt. 47.
Det å samle avlastningstilbudet rundt 100 barn med funksjonsnedsettelser på en institusjon, synes ikke å være i samsvar med gjeldende nasjonale politiske målsetninger, lovverket og våre internasjonale forpliktelser. Når slike sentrale føringer også er utelatt fra kommunepolitikernes saksdokumenter, så kan en stille spørsmål med om saken er tilstrekkelig opplyst og utredet. Det er trolig mange folkevalgte som verken er kjent med nasjonale politiske føringer og det rettslige grunnlaget rundt avlastningsboliger, barns rettigheter og forpliktelsene som følger av FNs barnekonvensjon og FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Jeg må innledningsvis understreke at jeg er svært opptatt av at barn og unge som trenger det får forsvarlige og gode bo- og avlastningstilbud. Utvikling av denne type tjenester bør skje i samråd med brukerorganisasjoner for funksjonshemmede, mottakere av avlastningstjenester og pårørende. Kommunen har selv ansvar å sørge for forsvarlige og gode helse- og omsorgstjenester til personer som har behov for dette, herunder avlastningstjenester. I tillegg til å ha det overordnede ansvaret for at de kommunale tjenestene ytes i tråd med lov, har kommunen også finansieringsansvaret for tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven.
Når det gjelder finansiering av bygninger og boliger kan kommunen finansiere dette selv eller for eksempel søke om investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser fra Husbanken. Når det gjelder tilskudd til heldøgns omsorgsplasser fra Husbanken er det innarbeidet føringer om antall plasser slik representanten peker på. I Husbankens veileder for lokalisering og utforming av omsorgsbygg fremgår det at Barnekonvensjonen og FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne skal ligge til grunn for vurderinger og løsninger som velges. I samme veileder følger også klare anbefalinger om at det etableres små bogrupper, og hvordan private rom, fellesareal og uteområder bør utformes. I Husbankens forvaltning av investeringstilskuddet er det etablert generelle anbefalinger om antall samlokaliserte boliger. Dette er en del av vurderingen knyttet til krav om normalisering og integrering. I den konkrete saken i Fredrikstad kommune som representanten Hoksrud har trukket frem, har ikke kommunen mottatt tilskudd fra Husbanken.
Regjeringen vil gjennom en helhetlig politikk styrke kommunene og legge til rette for at alle, inkludert barn med funksjonsnedsettelser og deres familier, skal få et godt tilbud, tilpasset deres behov. Allerede i tilleggsnummeret for 2022 har regjeringen foreslått å øke kommunenes frie inntekter med 2,5 milliarder kroner i 2022. Regjeringen foreslo også 300 mill. kroner til å reversere Solberg-regjeringens forslag om økt innslagspunkt på 50 000 kroner for ressurskrevende tjenester i kommunene. I tillegg vil vi i tråd med Hurdalsplattformen jobbe for at fellesskapets helse- og omsorgstjeneste skal være tilgjengelig for alle. En viktig del av dette arbeidet handler om å inkorporere FNs konvensjon for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lov.