Begrunnelse

Fredrikstad kommune planlegger å samle det kommunale avlastningstilbudet på den tidligere habiliteringsinstitusjonen Furutun. Fra Helsetilsynets «Veileder for landsomfattende tilsyn med kommunale sosial- og helsetjenester til barn i barne- og avlastningsboliger», kapittel 7, kan blant annet lese at «boligene bør være mest mulig lik et vanlig hjem, med nødvendig tilpasning til barna som skal være der. Boligene bør ligge gunstig til for skole, fritidsaktiviteter og lekeareal. Boligene bør være eneboliger, rekkehus eller leiligheter i den vanlige boligmassen med tilknyttede utearealer. Det bør ikke etableres boliger hvor flere enn fire barn bor, og det bør ikke være avlastningsplasser der barn bor fast. De som bor sammen bør i størst mulig utstrekning passe sammen i alder, interesser og behov».
Barnekonvensjonen vektlegger at barn skal vokse opp i en familie eller familielignende miljø. Permanent eller midlertidig institusjonsomsorg, skal kun være siste utvei og da til barnets beste. Institusjonene skal være små og sikre barnets grunnleggende rettigheter. Dette kan en lese seg til fra konvensjonens fortale, artiklene 20 og 23 samt barnekomiteens General Comments nr. 9, pkt. 47.
Det å samle avlastningstilbudet rundt 100 barn med funksjonsnedsettelser på en institusjon, synes ikke å være i samsvar med gjeldende nasjonale politiske målsetninger, lovverket og våre internasjonale forpliktelser. Når slike sentrale føringer også er utelatt fra kommunepolitikernes saksdokumenter, så kan en stille spørsmål med om saken er tilstrekkelig opplyst og utredet. Det er trolig mange folkevalgte som verken er kjent med nasjonale politiske føringer og det rettslige grunnlaget rundt avlastningsboliger, barns rettigheter og forpliktelsene som følger av FNs barnekonvensjon og FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.