Begrunnelse

I Hurdalsplattformen slår regjeringa fast at de skal stoppe utviklinga mot kommersialisering og oppstykking i barnevernssektoren, samt avslutte bruken av konkurranseutsetting og anbud i barnevernssektoren og sikre ideelle virksomheter langsiktige avtaler med det offentlige.
Kommersielle aktører har vokst sterkt innenfor barnevernstjenestene. Til tross for at det er et offentlig ansvar å ta seg av utsatte barn, og at de ideelle aktørene var først ute, drives en stadig større del av den private barnevernssektoren nå av kommersielle aktører.
Det største kommersielle markedet ligger i kjøp av institusjonsplasser, som hovedsakelig er statens ansvar. Omtrent halvparten av institusjonsplassene i barnevernet er drevet av private aktører, og anslagsvis 70 prosent av disse drives igjen av kommersielle selskaper. To tredjedeler av barneverns-markedet er nå konsentrert i fem store konsern. Flere av konsernene eies av oppkjøpsfond registrert i skatteparadis.
Innenfor statens ansvarsområde utgjorde utgifter til kjøp av private barnevernstjenester om lag 2,7 milliarder kroner.
Dagens organisering av barnevernet som marked kan ikke fortsette. De profittsøkende aktørenes mål om å tjene penger står i konstant konflikt med mål om hva som er til det beste for de mest sårbare barna i samfunnet vårt.
Spørsmålsstiller mener kommersialisering av barnevernet fører til fragmentering og konkurranse fremfor samarbeid. Barna med de mest sammensatte behovene trenger helhetlig, tverrfaglig og langsiktig hjelp, men risikerer å få dårligst hjelp. Anbudskonkurransen, som gir priskonkurranse, må byttes ut med et system som setter barnas behov i fokus, og som sikrer vilkårene for ansatte som jobber med sårbare barn og unge.
Spørsmålsstiller mener derfor dagens kontrakter som staten har med kommersielle selskap ikke skal fornyes når de går ut.