Olaug Vervik Bollestad (KrF): Ifølge opplæringsloven skal opplæringen bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Udir ber nå kommunene stoppe utdeling av bibler til elever. Jeg mener det burde være ukontroversielt at boken hvor verdiene norsk skole bygger på blir utdelt til elever.
Hvordan definerer statsråden forkynnelse, og hvordan kan utdeling av religiøse skrifter i seg selv anses som forkynnelse?
Begrunnelse
Gjennom en årrekke har elever ved norske skoler fått tilbud om å få bibel i gave. Boken hvor verdiene som opplæringen i norske skole skal bygge på. Dette kan ikke anses som forkynnelse, men opplæring.
Vi har et mangfold blant elever i norsk skole. Det er bra. Det skal være plass til alle og alle skal inkluderes. Men skal vi klare å skape et tolerant og mangfoldig samfunn må vi skape rom for forståelse og respekt. Religiøse skrifter er viktige forutsetninger for å forstå hva ulike religioner går ut på, og dermed også hva som er viktige for de som tror.
Kunnskap om kristen tro og bibelen er en viktig del av læreplanen. Det er oppsiktsvekkende at det blir gjort til et problem at elevene får tilbud om en bibel i gave. På samme måte burde det heller ikke være oppsiktsvekkende om elever får utdelt koranen eller andre religiøse skrifter.
I samfunnsfag får elever utdelt brosjyrer fra ulike partier for å lære om demokratiet. Det er bra. Bibelen er en viktig del av vår historie og våre røtter, og det bør ikke gjøres til et problem at elevene får tilbud om en slik gave.
Jeg er enig i at klasserommet i den offentlige skole ikke skal bukes til å forkynne en spesiell tro, men vi kan ikke lage nye definisjoner av hva forkynnelse er som gjør tradisjonen med en bibel i gave til et problem.