Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:755 (2021-2022)
Innlevert: 21.12.2021
Sendt: 21.12.2021
Besvart: 10.01.2022 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Det har nettopp blitt kjent at Norske Tog kjøper 30 lokaltog fra Alstom på tross av advarsler om at dette kan være i strid med Norges internasjonale forpliktelser, fordi Alstom bidrar til å opprettholde ulovlige bosettinger i Palestina.
Kan jeg be om å få innsyn i de juridiske betenkningene som er gjort i denne saken. (Ber også om å få oppgitt mer spesifikt hvilke vurderinger som er gjort rundt anskaffelsesforskriftens paragraf 20-2 (3) i, og hvorvidt anskaffelsen kan være i strid med UNGP som norske myndigheter har sagt de vil følge)?

Begrunnelse

Samferdselsdepartementet har, som resten av den norske stat, en plikt etter internasjonal lov å ikke medvirke til grove brudd på folkeretten. Folkeretten er reglene for hvordan en okkupasjonsmakt skal oppføre seg i det okkuperte området. FN har fastslått at de israelske bosettingene er i strid med folkeretten. Da er det uhørt at Norske tog velger å støtte selskaper som medvirker til å opprettholde de ulovlige bosettingene.
Alstom er på FNs liste over morselskaper med datterselskaper som opererer i bosettingene på den okkuperte Vestbredden og i Øst-Jerusalem. Det enorme norske pensjonsfondet KLP trakk i sommer ut sine investeringer av Alstom med flere. Årsaken var en «uakseptabel risiko for at de ekskluderte selskapene bidrar til?medvirkning?på brudd?av menneskerettigheter i krigs- og konfliktsituasjoner gjennom deres tilknytning til de israelske bosettingene på den okkuperte Vestbredden.
Kontrakten er i første rekke verdt rundt 4 milliarder kroner, og leverandøren får mulighet til å selge Norske tog flere togsett i årene som kommer verdt mange ganger det beløpet.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: I forbindelse med anskaffelsen av nye lokaltog har Norske tog AS (Norske tog) foretatt grundige selskapsinterne vurderinger, som er kvalitetssikret av advokatfirmaet Wiersholm. Norske tog har gitt samtykke til at disse vurderingene oversendes Stortinget. Wiersholms juridiske betenkning og Norske togs redegjørelse om etterlevelse av grunnleggende menneske- og arbeidsrettigheter i Norske togs anskaffelser ligger vedlagt dette svarbrevet. Norske tog har, med hjemmel i offentleglova § 13, jf. forvaltningsloven § 13 (1) nr. 2, sladdet Wiersholms juridiske betenkning.

Spørsmålsstiller Mona Fagerås forespør hvilke vurderinger som er blitt gjort rundt anskaffelsesforskriften § 20-2 (3) i. Jeg går ut fra at riktig bestemmelse skal være anskaffelsesforskriften § 24-2 (3) bokstav i, som Fagerås viste til i spørsmål nr. 670, eller forsyningsforskriften § 20-2 (3) bokstav i. Disse to forskriftsbestemmelsene gir oppdragsgiver adgang til å avvise en leverandør "når oppdragsgiveren kan dokumentere at leverandøren for øvrig har begått alvorlige feil som medfører tvil om hans yrkesmessige integritet".

Det er ledelsen og styret i norske statseide selskaper som har ansvaret for og gjennomfører anskaffelsesprosessene, herunder vurderer hvorvidt en leverandør skal avvises etter regelverket. Norske tog opplyser at deres samlede vurdering er at det verken foreligger en plikt eller rett til å avvise leverandører som har aktiviteter på okkupert område, og som ikke er knyttet til leveranser til Norske tog i foreliggende anskaffelser. Norske tog vil derfor ikke avvise leverandører utelukkende basert på tilknytning til aktiviteter i spesifikke land. Forutsetningen for å kunne avvise en leverandør etter anskaffelseslovverket, er at avvisningen ikke kan være uforholdsmessig eller bryte med prinsippet om likebehandling. Det må derfor gjøres konkrete skjønnsmessige vurderinger av om en leverandør kan avvises.

Norske tog opplyser videre at de i konkurransegrunnlaget og i kontrakten har oppstilt en rekke krav som knytter seg til å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter i tråd med god bransjepraksis. Kravene er blitt utformet i tråd med de grunnleggende kravene til likebehandling, forutberegnelighet og forholdsmessighet. Kontrakten inneholder også etiske krav, hvor leverandørene må forplikte seg til å opptre i tråd med Norske togs etiske retningslinjer som utgjør en del av kontrakten. Norske togs vurdering av anskaffelsesregelverket er at kravene selskapet stiller til tilbyderne må være knyttet til ytelsen som anskaffelsen gjelder, og ikke til leverandørens generelle virksomhet. Kravene fra Norske tog retter seg derfor mot produksjonsforholdene, dvs. produksjonen av det som anskaffes, for å unngå at anskaffelsen direkte forårsaker, eller bidrar til å forårsake, brudd på menneskerettighetene.

Norske tog har som nevnt innledningsvis benyttet seg av advokatselskapet Wiersholm for å få en kvalitetssikring av selskapets egne vurderinger. Jeg viser til den vedlagte betenkningen fra Wiersholm.

Når det gjelder Fagerås sitt spørsmål om anskaffelsen kan være i strid med UNGP, så anerkjenner Norske tog at det foreligger en risiko for at selskapet bidrar til å legitimere de aktuelle selskapenes aktiviteter. Samtidig vurderer Norske tog at denne risikoen må anses som for avledet til å utgjøre et bidrag i tråd med UNGP. Norske tog opplyser at selskapet vil, i tråd med virksomheters ansvar under UNGP, vurdere hvorvidt forutsetningene for denne vurderingen endres, og dermed også Norske togs ansvar. Jeg viser her til det vedlagte notatet fra Norske tog med tittel Redegjørelse om etterlevelse av grunnleggende menneske- og arbeidsrettigheter i Norske togs anskaffelser.

Vedlegg i pdf-format