Skriftlig spørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:821 (2021-2022)
Innlevert: 06.01.2022
Sendt: 06.01.2022
Besvart: 14.01.2022 av kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram

Marit Knutsdatter Strand (Sp)

Spørsmål

Marit Knutsdatter Strand (Sp): I desse dagar ser vi at vi over heile landet kan få oppløysingsvedtak i mange tvangssamanslåtte fylkeskommunar. I den samanheng er det store diskusjonar om kostnadar ved å løyse opp att. Det som ikkje får så stor merksemd er kor mykje kommune- og regionreformen har kosta fram til no. Både med prosessar gjennom Statsforvaltaren, tidlegare Fylkesmannen no Statsforvalteren, og direkte kostnadar ved samenslåing.
Kan statsråden greie ut for kor mykje ressursar førre regjering brukte på kommune- og regionreformen?

Bjørn Arild Gram (Sp)

Svar

Bjørn Arild Gram: Kommunereformen og regionreformen innebar omfattende prosesser med ressursbruk både i kommunene, fylkeskommunene og staten. Departementet har ikke en samlet oversikt over kommunenes, fylkeskommunenes og andre offentlige aktørers kostnader i forbindelse med reformene. Mitt svar er derfor begrenset til direkte utbetalinger fra daværende Kommunal- og moderniseringsdepartementet ifm. reformene.

Departementets totale kostnader ved reformene har vært i overkant av 3,2 milliarder kroner. De største utgiftspostene var:



• Kompensasjon for engangskostnader til fylkeskommunene: 225 mill. kroner

• Kompensasjon for engangskostnader til kommunene: om lag 1,4 mrd. kroner

• Reformstøtte til kommunene: om lag 900 mill. kroner

• Støtte til infrastruktur i sammenslåtte kommuner: 200 mill. kroner

• Støtte til informasjon og folkehøring i kommuner og fylkeskommuner: 38,8 mill. kroner

• Div. forskning og utredning, og støtte til Statsforvalterne, KS og Kartverket m.fl.: om lag 150 mill. kroner.



I tillegg er det også gitt andre tilskudd til kommuner innenfor inntektssystemet og gjennom skjønnsmidler, som ikke inngår i summene over.