Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:846 (2021-2022)
Innlevert: 09.01.2022
Sendt: 10.01.2022
Besvart: 18.01.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Statsråden bes redegjøre for konsekvensutredningen og rasjonalet bak at bedrifter som ble pålagt å stenge på 1 dags varsel i desember pga. corona/omikron, måtte bekoste vanlig antall permitteringsdager, samt får kun 85 % støtte av kostnader (lønn ikke inkludert), under forutsetningen at de ikke går med overskudd (noe bedrifter må gjøre for å drive sunt og betale lån og lønn).
Kan statsråden også redegjøre for hvorfor aktivitetstilbud for barn, som Skyland Trampolinepark i Agder, Rogaland og Telemark, pålegges å holde stengt, mens klatreparker, fotballtrening, treningssentre og annet kan holde åpent så lenge de følger smitteverns hensyn?

Begrunnelse

Regjeringen ga flere bransjer 1 dags varsel på å stenge dørene i desember, samtidig som disse bedriftene måtte betale de ansatte lønn i varslingsperioden på 2 dager, pluss 10 dager før permitteringer tredde i kraft.
Regjeringen har vedtatt å stenge ned diverse bransjer for å stoppe smitte, samtidig som lignende bransjer kan holde åpent. I tillegg gis de stengte virksomhetene kun dekning av opptil 85 % av uunngåelige kostnader, selv om de er pålagt av myndighetene å holde stengt.
Enhver næringsvirksomhet er avhengig av inntekt, og sunn drift med overskudd for å kunne betale lønn, nedbetale lån, utvikle selskapet og skape arbeidsplasser.
Har bedriftene gått med overskudd gjennom året, så er de ikke berettiget til støtte, selv om de taper store summer ved nedstengning. Etter 2 år med pandemi, hvor flere selskaper er gått konkurs, eller har bunnskrapt kasse, bør og skal ethvert selskap etterstrebe overskudd og sunn drift. Regjeringen virker med disse reglene å ikke fremme sunn drift av næringsvirksomhet.
Skyland Trampolinepark AS i blant annet Arendal og Kristiansand hadde ikke lån før pandemien, men har blitt tvunget til å ta opp lån for å kunne betale utgifter og drive selskapet. Selskapet avhenger dermed av overskudd for å nedbetale lån, men kvalifiserer dermed ikke til støtteordningen som kan sikre videre drift og arbeidsplasser. Denne konsekvensen av ordningen er meget uheldig og uklok.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Da koronakrisen inntraff og aktiviteten stoppet opp i mange bedrifter hadde vi i Norge en godt utprøvd og fungerende permitteringsordning som kunne bære mye av bedriftenes lønnskostnader. For å motivere til god adferd og hindre misbruk har alle støtteordninger i næringslivet en egenandel for bedriftene. I permitteringsreglene er arbeidsgivers lønnsplikt i starten av en permitteringsperiode en slik egenandel. Det er gode tradisjoner for å endre bedriftenes egenandel med situasjonen i arbeidsmarkedet. Da pandemien inntraff ble bedriftenes egenandel ved bruk av ordningen redusert fra 15 til to dager, og denne endringen har vært forlenget en rekke ganger.
Etter hvert som aktiviteten i økonomien igjen tok seg opp høsten 2020, ble antall lønnspliktdager økt til ti. Høsten 2021 var aktiviteten i økonomien samlet sett kommet tilbake til nivået fra før koronakrisen. Den faktiske situasjonen i fjor høst trakk ikke i retning av å redusere antall lønnspliktdager. Sysselsetting var god, samtidig som det var mangel på arbeidskraft i deler av arbeidsmarkedet. Regjeringen oppfattet heller ikke at hovedorganisasjonene i arbeidslivet ivret etter en slik endring da. Snarere ble det formulert et ønske om å innføre en ordning med lønnsstøtte som nettopp skulle redusere behovet for permitteringer, noe regjeringen i samarbeid med partene raskt fikk på plass.
Vår viktigste oppgave akkurat nå er å bidra til å trygge flest mulig arbeidsplasser og at bedriftene kommer seg best mulig gjennom disse ukene. Etter at regjeringen strammet inn for snart fem uker siden har vi kommet med over 20 økonomiske tiltak for å bidra til å holde hjulene i gang. Vi har blant annet gjenåpnet den nasjonale kompensasjonsordningen, staten dekker inntil 100 prosent av varer som går ut på dato, vi styrker den kommunale ordningen med og vi har altså lagt frem en ny og kraftig lønnsstøtteordning for desember og januar.
Kompensasjonsordningen er innrettet slik at ordningen gir mest støtte ved lav aktivitet. Dekningsgraden for faste, uunngåelige kostnader er 85 prosent dersom omsetningsfallet er 100 prosent. For de fleste bedrifter vil driftsresultatet øke med omsetningen, slik at det lønner seg med mer aktivitet. Men, i samspill med andre ordninger kan det oppstå uheldige insentiver slik at det blir mer lønnsomt å la være å starte opp og heller motta støtte. Etter regelverket for statsstøtte er det bestemmelser om støtteintensitet og plikt for støttegiver til å kontrollere at mottatt støtte fra ulike ordninger ikke overstiger ulempen man er påført. Av disse grunner har de fleste ordninger en form for egenandel.
Side 3
Regjeringens økonomiske tiltak har som formål å bevare arbeidsplasser. Dette ligger til grunn for de støtteordningen som selskapene kan benytte og det innebærer at vi må stille krav til bedrifter som får støtte. Et slikt element er blant annet å sette krav om at det i en periode ikke kan foretas utdeling til eierne før støtten selskapene har mottatt under den brede kompensasjonsordningen er tilbakebetalt. Kompensasjons- og støtteordningene som er utformet for å dempe de negative effektene av nødvendige smittevernrestriksjoner, er ikke perfekte og vil ikke favne alt. Formålet er likevel at summen av disse vil bidra til å skape forutsigbarhet og bidra til å trygge arbeidsplasser.
Det er ulike typer reguleringer og anbefalinger som gjelder for henholdsvis fornøyelsesparker, treningssentre og organiserte fritidsaktiviteter for barn. Det faglige grunnlaget for reguleringen som gjaldt da spørsmålet ble stilt, fremgår i oppdragssvar fra Helsedirektoratet av 11. desember 2021. Helsedirektoratet og FHI uttalte blant annet at det har betydelig smitteverneffekt å hindre mobilitet, masse-samlinger og større forsamlinger innendørs. Fornøyelsesparker, badeland, bingo og spillehaller vurderes å ha stor til moderat smitterisiko. Det er ikke mulig med munnbind i enkelte av disse aktivitetene, og de innebærer tett fysisk kontakt.
For ordens skyld understrekes det at treningssentre og lignende, på tidspunktet for spørsmålet, bare kunne holde åpent for tilbudene som var listet opp covid-19-forskriften § 14d annet ledd bokstav a-e, slik den lød før 14. januar 2022. Som kjent, har tiltakspakken blitt vurdert på nytt etter at spørsmålet ble stilt. Fra 14. januar 2022 må fortsatt fornøyelsesparker, lekeland og lignende fortsatt holde stengt, men det er gjort enkelte lettelser for treningssenter og i anbefalingene som gjelder organiserte fritidsaktiviteter for barn. Etatenes faglige anbefalinger til regjeringen fremgår i oppdragsvar 590 av 7. januar 2021.