Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:940 (2021-2022)
Innlevert: 17.01.2022
Sendt: 18.01.2022
Besvart: 25.01.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): På hvilket tidspunkt og i medhold av hvilken lovbestemmelse ble beslutningen om utlevering av navnene til over 3 000 politiansatte som er medlemmer av Norsk Narkotikapolitiforening tatt av justisdepartementet, og hvordan stiller statsråden seg til denne beslutningen?

Begrunnelse

Forrige uke ble det kjent via media, at justisdepartementet har utlevert en oversikt over de over 3 000 politiansatte som er medlemmer av Norsk Narkotikapolitiforening. Dette ble gjort etter klagebehandling over politidirektoratets avslag på begjæring om innsyn i disse opplysningene, som dels ble gjort med følgende begrunnelse:

«hvilke personer som jobbet mot organisert og alvorlig kriminalitet, herunder narkotikakriminalitet, og at det ville kunne medføre at kriminelle kan iverksette tiltak både generelt og mot enkeltpersoner i politiet som gjør politiets arbeid mot slik kriminalitet mindre effektivt».

Spørsmålsstiller mener utleveringen av disse opplysningene er problematisk, både i et personvernsperspektiv men ikke minst i et sikkerhetsperspektiv. Det siste er også noe det siterte illustrerer at ble vektlagt av politidirektoratet ved deres beslutning om å nekte innsyn i disse opplysningene.
Det ønskes derfor å få vite tidspunktet og lovhjemmelen for justisdepartementets avgjørelse om å utlevere disse opplysningene, og hvordan statsråden stiller seg til de vurderinger som er gjort og den beslutningen som er tatt.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Jeg vil innledningsvis bemerke at en opplysning om at noen er ansatt i politiet, i utgangspunktet ikke taushetsbelagt eller hemmelig på annen måte.
Justis- og beredskapsdepartementet har etter klage omgjort fire avslag fra Politidirektoratet på begjæringer om innsyn i oversikter over lønnsutbetalinger til politiansatte som det ved lønnsutbetalinger er trukket medlemskontingent til Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) for. Ved departementets avgjørelse er det gitt innsyn i en sammenstilling med navn på politiansatte som får trukket kontingent som nevnt. Det er videre gitt ut en liste over bruttolønninger for denne gruppen politiansatte, uten at listen er koblet til navn. Vurderingen og begrunnelsen i de fire sakene er sammenfallende, og svaret på klagene ble sendt ut 10. januar i år til to journalister og det som ser ut til å være to privatpersoner.
Klagen over direktoratets avslag på innsyn er behandlet i departementet i tråd med ordinære saksbehandlingsrutiner og vurdert faglig. Innsynssaker vil normalt ikke bli politisk vurdert. Jeg har tillit til at embetsverket har behandlet saken grundig og vurdert klagen opp mot gjeldende innsynsregler i offentleglova og relevante regler om taushetsplikt. Departementets vurderinger fremgår av avgjørelsene i klagesakene, som er på fire sider.
Jeg vil i det følgende gjengi noen hovedpunkter.
Hovedregelen etter offentleglova § 3 er at alle dokumenter og registre i offentlig virksomhet er åpne for innsyn dersom ikke noe annet følger av lov eller med hjemmel i lov. Etter offentleglova § 25 tredje ledd kan det gjøres unntak for skriftlige oppgaver over utregnet lønn og trekk i dette, mens opplysninger om bruttolønn og andre bruttoutbetalinger, ikke kan unntas etter denne bestemmelsen. Opplysninger om bruttolønn kan gis ved oppstilling av opplysningene i et annet dokument.
Departementet har vurdert det slik at hensynene som ligger til grunn for muligheten for å unnta fra innsyn opplysninger om lønnstrekk, ikke gjør seg gjeldende for trekk for kontingent til NNPF. Departementet har lagt til grunn at det da ikke er grunnlag for å benytte unntaksmuligheten som følger av § 25 første ledd.
Departementet har videre vurdert om listen med navn over politiansatte som er trukket i lønn for sitt medlemskap i NNPF, er taushetsbelagte etter politiregisterloven § 23 annet ledd fordi det er opplysninger som det «ut fra hensynet til politiets operative virksomhet og organiseringen av denne er nødvendig å holde hemmelig». Det er i avgjørelsene bl.a. vist til at ettersom listen ikke inneholder annet enn navn, kan den ikke si noe om organisering, den enkeltes funksjon, spanings- og etterretningsvirksomhet eller annet som det er nødvendig å holde hemmelig.
Departementet har som nevnt også vurdert om medlemskap i NNPF er en taushetsbelagt opplysning om et «personlig forhold», jf. offentleglova § 13 og forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1. Begrepet «noens personlige forhold» omfatter personlige opplysninger som det er vanlig å ville holde for seg selv. I Rettleiar til offentleglova er det lagt til grunn at opplysninger om politiske holdninger som hovedregel vil være underlagt taushetsplikt, selv om disse ikke avdekker medlemskap i et konkret politisk parti.
I vedtakene er det vist til at det ut fra foreningens formål og vilkårene for hvem som kan bli medlemmer, er vanskelig å utlede at medlemskap i foreningen kan si noe om medlemmenes politiske holdning. Det er bemerket at foreningens motstand - i høringsuttalelser og på andre måter – mot forslagene som ble presentert i NOU 2019: 26 «Rusreform» og senere forslag fremmet i Prop. 92 L (2020–2021), ikke kan sies å gi uttrykk for bestemte politiske holdninger utover denne konkrete saken. 
Spørsmålet om i hvilke tilfeller og på hvilken måte politiansattes identitet skal være skjermet er komplekst, og ulike hensyn må her veies mot hverandre. Stortinget har i vedtak 682 25. februar 2021 anmodet om at regjeringen i forbindelse med forslag til ny straffeprosesslov sikrer full identitetsskjerming for politiansatte. Dette vedtaket vil departementet følge opp på vanlig måte.