Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:958 (2021-2022) Innlevert: 19.01.2022 Sendt: 19.01.2022 Besvart: 25.01.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl
Dag-Inge Ulstein (KrF): Justisministeren oppgir 26.11.21, i et svar på spørsmål fra undertegnede, at ureturnerbare asylsøkere ikke fikk lov til å arbeide verken før eller etter 2011. Det er kjent at det i 2011 ble opprettet minst 95 saker i Rogaland, men vi kan ikke se at det var noen slike saker før 2011.Hvilken straffesak er den første, eventuelt hvilket år er det første, der påtalemyndigheten anvender dagens lovfortolkning om at utlendingsloven er til hinder for at ureturnerbare asylsøkere arbeider hvitt mens de lever i Norge i påvente av retur?
Emilie Mehl: Jeg vil innledningsvis presisere, som jeg også gjorde i svar på spørsmål nr. 443, at reelt ureturnerbare personer kan få oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 8-7 og dermed rett til å arbeide. De aller fleste asylsøkere med endelig avslag kan imidlertid returneres, om de medvirker til dette. Jeg legger til grunn at representanten med «ureturnerbare» mener tidligere asylsøkere som har fått endelig avslag og ikke har oppholdstillatelse, men som ikke har forlatt Norge slik de har plikt til, og det av ulike grunner er vanskelig å returnere med tvang. Tidligere asylsøkere uten oppholdstillatelse har verken før eller etter 2011 hatt lov til å arbeide. Dette fremgår i klartekst av både dagens utlendingslov § 55 og utlendingsloven av 1988 § 6. Jeg viser ellers til utdypende merknader i svaret på spørsmål nr. 443. I hvilken grad bruk av ulovlig arbeidskraft rent faktisk resulterer i påtale og straff, er et annet spørsmål. At det ikke nødvendigvis opprettes straffesak mot en arbeidsgiver som har brukt arbeidstakere uten nødvendig tillatelse, betyr ikke at arbeidet var lovlig. Som jeg pekte på i svaret på spørsmål nr. 443, kan skjerpede rutiner for utstedelse av skattekort ha utløst en mer aktiv påtalepraksis rundt 2011. Påtalebeslutninger tas av påtalemyndigheten.Det finnes imidlertid eksempler på straffesaker også før 2011. Saken Rt. 2008 s. 668 ble avgjort av Høyesterett i 2008 og endte med at Sandefjord kommune ble ilagt straff for bruk av ulovlig arbeidskraft. Den aktuelle arbeidstakeren hadde søkt asyl i 2002 og fått endelig avslag i 2004. Det ulovlige arbeidet fant sted i perioden november 2004 til februar 2006 (tidligere arbeid var lovlig, da vedkommende hadde fått midlertidig arbeidstillatelse under asylsaksbehandlingen). Det sentrale spørsmålet i saken var om kommunen hadde opptrådt grovt uaktsomt. Det var ingen tvil om at arbeidet var ulovlig:«Arbeidsforholdet med kommunen ble opprettholdt etter at A ikke lenger hadde gyldig arbeidstillatelse i Norge, og det er ikke tvilsomt, slik også kommunen er enig i, at de objektive vilkårene for straff etter bestemmelsen er oppfylt.»