Skriftlig spørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:971 (2021-2022)
Innlevert: 20.01.2022
Sendt: 20.01.2022
Besvart: 28.01.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Tobias Drevland Lund (R)

Spørsmål

Tobias Drevland Lund (R): Er ministeren klar over hvilke konsekvenser det kan ha for barn å bli skilt fra foreldrene sine når foreldrene blir sendt ut av landet, og er det regjeringens syn at innvandringsregulerende hensyn er viktigere enn å ivareta norske barns behov for trygge oppvekstvilkår?

Begrunnelse

I Vårt Land 20 januar kan vi lese at daglig leder for Klinikk for krisepsykologi er bekymret for barna til mødre som opplever at en av foreldrene sendes ut av landet og at Norsk Psykologforenings menneskerettsutvalg er samstemte i at praksis må endres. Utvalget mener at politisk praksis ikke er i samsvar med faglig kunnskap om barns behov og utvikling.
Psykologenes bekymring eksemplifiseres i saken med to mødre som begge har blitt utvist med innreiseforbud på to år til tross for at de har norske barn med norske fedre.
Utlendingsmyndighetene viser til at mødrene har gitt feil opplysninger da de søkte opphold, og unnlatt å forlate landet etter avslag. Ifølge UNE kan alvoret i dette gå foran hensynet til barna.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Som jeg også ga uttrykk for i mitt svar av 7. januar d.å. til representantens spørsmål nr. 799, (samt i mine tidligere svar til skriftlig spørsmål nr. 350 og nr. 806,) er utvisningssaker som berører barn svært krevende saker.
Det er likevel fortsatt slik at selv om barnekonvensjonen fastslår at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn, kan andre hensyn få avgjørende betydning i den enkelte sak. Dette vil typisk være innvandringsregulerende og allmennpreventive hensyn.
Når noen bryter utlendingsloven gjennom å oppholde seg her ulovlig, oppgi falsk identitet eller for øvrig gir falske opplysninger til utlendingsmyndighetene, er dette svært alvorlig. Det har vært bred oppslutning i Stortinget om at grove brudd på utlendingsloven som utgangspunkt skal kunne føre til utvisning. Men, i saker om utvisning av foreldre til barn med sterk tilknytning til Norge, kan det oppstå vanskelige dilemmaer, selv om det vil kunne variere hvor tungtveiende hensyn som gjør seg gjeldende.
Det har i de senere år blitt lagt stor vekt på å styrke den barnefaglige kompetansen i utlendingsforvaltningen. Utlendingsnemnda (UNE) har bl.a. sammen med rådgivende barnepsykolog gjennomgått ulike tilfeller som er typiske for utvisningssaker som berører barn og hvor det er mulighet for familiesplittelse. Med bistand fra barnepsykologen er det beskrevet noen veiledende vurderingstemaer som kan være relevante i de aktuelle typesakene. Samtidig er det høy bevissthet om at alle saker må vurderes og håndteres konkret og individuelt. På sine nettsider har UNE en beskrivelse av hvordan de vurderer og foretar avveininger i de utvisningssakene som berører barn.
Saker som gjelder barn skal prioriteres høyt. Det er også viktig at rettighetene som Stortinget har vedtatt og som allerede ligger i dagens regelverk, faktisk etterleves. For å sikre at det gjøres konkrete og individuelle vurderinger i hver enkelt sak, har jeg derfor bedt UDI om å lyse ut et oppdrag om gjennomgang av praksis når det gjelder vurderinger av barnets beste. Videre har jeg i tildelingsbrevene for 2022 bedt UDI og UNE om å rapportere på hvordan etatene gjennom sin behandling sikrer at barnets beste er et grunnleggende hensyn i alle asylsaker som berører barn. Etatene skal også gi en beskrivelse av arbeidet med å prioritere enslige, mindreårige asylsøkere.
Når det gjelder saker om utvisning som berører barn viser jeg til mitt tidligere svar om det arbeidet som er igangsatt for å få et grunnlag for å vurdere eventuelle tiltak på dette saksområdet.