Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1013 (2021-2022)
Innlevert: 23.01.2022
Sendt: 24.01.2022
Besvart: 01.02.2022 av olje- og energiminister Marte Mjøs Persen

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Kan statsråden redegjøre for om det er tatt initiativ til-, begynt arbeidet med-, eller startet forhandlinger med Norges kraftutvekslingspartnere (hovedsakelig Tyskland og UK) med formål om å sørge for forsyningssikkerheten i Norge, sikre et mer fornuftig prisnivå i Norge, og som samtidig legger til rette for at kraftutveksling KUN skjer når overnevnte kriterier oppfylles?

Begrunnelse

Kraftutveksling mellom land hatt Norge hatt i årevis, tidligere som utveksling med kraftflyt begge veier, altså øke forsyningssikkerheten. I de nye kraftkablene går kraften primært fra Norge og til eksport. Det er ønskelig å få belyst hvilke betingelser og klausuler Norge kan benytte for å reforhandle avtalene med utvekslingspartnerene våre, vedrørende regulering og begrensning av eksport når land(ene) vi utveksler kraft med har ført en politikk som legger ned egen kraftproduksjon uten fullgod erstatning for kraftproduksjonen.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Som det fremgår av Hurdalsplattformen vil vi utrede hvordan norsk krafteksport påvirker norsk forsyningssikkerhet og norske strømpriser, og hvilke konkrete tiltak som kan bidra til å sikre at norsk fornybar kraft forblir et konkurransefortrinn for norsk industri. Konklusjoner fra dette arbeidet må jeg komme tilbake til.
Krafthandelen mellom land reguleres av internasjonale avtaler som EØS-avtalen, herunder energiregelverket som er del av denne, frihandelsavtalen og kraftavtalen mellom Norge og Storbritannia, og egne avtaler mellom Statnett og deres partnere på utenlandsforbindelsene. Avtalene legger til rette for fri krafthandel, uten hindringer mellom landene. EØS-avtalen artikkel 12 innebærer forbud mot å innføre kvantitative restriksjoner på eksport av strøm. En tilsvarende bestemmelse finnes i frihandelsavtalen art. 2.12 mellom Storbritannia og EØS-landene.
Norge er del av det nordiske kraftmarkedet, som igjen er en del av det europeiske kraftmarkedet. Hovedgrepene i EUs regulering av kraftmarkedene og krafthandel mellom land er langt på vei sammenfallende med prinsippene i det norske og nordiske kraftmarkedet.
I møte med situasjonen i kraftmarkedet har regjeringen innført en sikringsordning for husholdningene hvor staten dekker 80 prosent av prisen over en snittpris på 70 øre/kWh, for forbruk opp til 5000 kWh/måned, redusert elavgiften, økt bostøtten, økt enovastøtten til energieffektivisering og økt studentstøtten. På lenger sikt er det avgjørende å øke produksjonen av ny fornybar energi i Norge. Regjeringen har slått fast at nye mellomlandsforbindelser til utlandet ikke skal godkjennes i denne stortingsperioden.