Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1094 (2021-2022)
Innlevert: 27.01.2022
Sendt: 31.01.2022
Besvart: 11.02.2022 av olje- og energiminister Marte Mjøs Persen

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Statsråden bes redegjøre for om det er gjennomført risiko- og sårbarhetsberegninger for kraftsituasjonen i Norge, med bakgrunn i den ekstraordinære kraft- og geopolitiske uroen i Europa og med usikkerheten vedrørende leveranser av Russisk gass.
Kan statsråden i tillegg bes besvare om dagens magasinfylling er tilstrekkelig for Norges forsyningssikkerhet og fortsatt full eksport hele sesongen, hvis Russland kutter/reduserer gassleveranser til EU?

Begrunnelse

Magasinfyllingsgraden i region Sør-Norge (NO2) er like over minimumsnivå, og 24 prosentpoeng lavere enn medianen de siste 20 årene, samtidig som krafteksporten går for fullt, og med stor sannsynlighet vil fortsette å gå for fullt.
Den geopolitiske usikkerheten vedrørende Ukraina - Russland, og rundt leveranser av russisk gass, gjør Europa sårbar for potensiell kraftmangel. Europa vil da forsøke å få fatt i kraft andre steder, deriblant ved å importere så mye kraft man kan fra Norge.
Med tanke på at ministeren ikke ønsker å regulere og begrense krafteksporten til utlandet, så forutsetter jeg at eksporten vil gå for fullt, hvis situasjonen skissert over inntreffer.
Det bes avklart om regjeringen har gjort risiko og kriseanalyser av hvordan en slik situasjon vil påvirke Norge og vår egen kraftforsyning/forsyningssikkerhet.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Selv om det europeiske kraftsystemet nå er i en ekstraordinær situasjon, er ikke dagens fyllingsgrad i norske vannmagasiner unik. I 2011 var fyllingsgraden i norske magasiner nesten 12 prosentpoeng lavere enn hva vi nå ser. Fyllingsgraden sør og øst i Norge og på Vestlandet er også høyere enn i 2011. Vi ser ikke i dag for oss en situasjon med rasjonering. Men vi opplever av ulike grunner ekstraordinært høye kraftpriser, som er utfordrende for mange. Regjeringen har derfor iverksatt flere støtteordninger for å avhjelpe strømkundene.
Statnett, som er operatør av transmisjonsnettet og systemansvarlig i det norske kraftsystemet, fortsetter å gjøre kontinuerlige vurderinger av kraftsituasjonen, og vil endre situasjonsstatus dersom det er nødvendig. Endring av kraftsituasjonsstatus ble gjort i fjor høst, da Statnett 27. september kategoriserte kraftsituasjonen i Sørvest-Norge som stram, for første gang på fire år. Bakgrunnen for dette var lave tilsig og negativ utvikling av fyllingsgraden. I løpet av høsten kom det godt med tilsig til magasinene i Sør-Norge, dermed bedret situasjonen seg. Den bedrede magasinsituasjonen, sammen med tilgjengelig importkapasitet tilsa utover høsten en bedret driftssituasjon. 18. november i fjor endret Statnett derfor kategoriseringen av kraftsituasjonen tilbake til normal.
Statnett som systemansvarlig setter til enhver tid den kapasiteten på utenlandsforbindelsene som er forsvarlig ut fra driften av nettet i Norge. Eventuelle begrensninger i overføringskapasiteten gjøres av driftsmessige hensyn, for eksempel som følge av kapasitetsbegrensninger i det innenlandske nettet. Vi er ikke en i en situasjon nå som tilsier at kraftsituasjonen medfører driftsmessige utfordringer.
Også NVE følger utviklingen i kraftforsyningen vår og hvordan ulike faktorer påvirker denne.
Det operative ansvaret for kraftforsyningsberedskapen er delegert til NVE som er beredskapsmyndighet etter energiloven. NVE leder Kraftforsyningens beredskaps-organisasjon (KBO), som består av NVE og større kraftprodusenter, nettselskaper og fjernvarmeselskaper som har klassifiserte anlegg etter kraftberedskapsforskriften.