Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1063 (2021-2022)
Innlevert: 28.01.2022
Sendt: 28.01.2022
Besvart: 04.02.2022 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Gjennom styringsavtalen med Enova er det fra 2015 avsatt et årlig beløp som skal gå til energitiltak i husholdningene, totalt 1 800 mill. I samme periode har husholdningene betalt inn 2 800 mill. gjennom påslaget på nettariffen. Enova har i denne perioden kun utbetalt 1250 mill. til energitiltak i husholdningene.
Hva vil ministeren gjøre for å sikre at de 550 millionene Enova skylder husholdningene utbetales slik at flest mulig husholdninger kan gjennomføre energitiltak, og få redusert strømregning allerede før neste vintersesong?

Begrunnelse

Selv i 2021, som var et år med rekordhøye strømpriser, klarte Enova kun å utbetale 127 millioner av 300 millioner som var avsatt til energitiltak i husholdningene. Selv om Enova lå langt på etterskudd med utbetalinger svekket eller fjernet de flere av de mest populære støtteordningene den 1. juli 2021. Det er heller ingen nye energitiltak som er lagt til på listen over tiltak som får støtte i 2021.
Nedbygging av støtteordninger husholdningene kan benytte, svekker motivasjonen til å gjennomføre energitiltak og oppslutning om klimadugnaden. Når pengene ikke blir delt ut så er enten terskelen for å oppnå støtte for høy, kjennskapen til støtteordningene for dårlig eller så støtter man ikke de tiltakene som folk flest har tid, energi og ikke minst økonomi til å gjennomføre hjemme.
Norge var det eneste landet i Europa som hadde negativ markedsutvikling for solceller og varmepumper for vannbåren varme i 2020. Med betydelig politisk strid om både vindkraft og vannkraft, er det viktig at vi på kort sikt evner å realisere potensialet for energieffektivisering og egenproduksjon av strøm.
Støtte til introduksjon av ny teknologi er viktig, men ikke alene nok til at vi når våre mål for klimakutt og energisparing. Målet om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030 vil i hovedsak måtte skje gjennom storskala utrulling av kjent og velprøvd teknologi, og er avgjørende for å få tilstrekkelig tempo i omstillingen.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Husholdninger og forbrukere spiller en viktig rolle i omstillingen til lavutslippssamfunnet og det er derfor satt av 400 millioner kroner årlig til klima- og energitiltak hos husholdninger og forbrukere i Enovas styringsavtale. Dette er en økning på 100 millioner kroner fra forrige regjering, som følge av budsjettforliket vårt med SV. Midlene skal bidra til reduserte klimagassutslipp og omstilling til lavutslippssamfunnet.
Enova har jobbet lenge med å forberede endringer i disse tiltakene og 2. februar lanserte de en rekke nye tiltak rettet mot husholdninger og forbrukere. Blant annet økt støtte til solcellepanel, støtte til smart strømstyring, smarte varmtvannsberedere, og kartleggingsstøtte til borettslag og boligsameier. Samtidig opprettholder Enova de eksisterende tiltakene rettet mot husholdninger og forbrukere.
Enova er et viktig virkemiddel for å bidra til teknologiutvikling. Støtte fra Enova skal avlaste risiko og kostnader for de som er først ute med å teste nye løsninger. Det er viktig at noen går foran for at alle andre i neste omgang skal ha bedre og billigere teknologier å velge mellom. Støtte fra Enova skal ikke være en vedvarende subsidie, men heller sørge for varige markedsendringer slik at klimavennlige løsninger blir foretrukket uten støtte. Når teknologier blir modne må andre virkemidler ta over.
Regjeringen er opptatt av at også husstander med lave inntekter skal ha mulighet til å gjennomføre energitiltak. Her handler det om at modne løsninger også må gjøres tilgjengelige for husstander med lav inntekt. Selv relativt utbredte tiltak som etterisolering og bytting av vindu kan være utfordrende å gjennomføre for husholdninger som har anstrengt økonomi. Mange med lave inntekter bor også i leide boliger. Leietakere har i utgangspunktet liten mulighet eller insentiv til å gjennomføre energitiltak i boligen de leier. I forrige uke lanserte vi derfor en ordning på 100 mill. kroner gjennom Enova rettet mot energitiltak i kommunale boliger. Dette inngår i rammen på 400 millioner kroner. Ordningen vil ta tak i noe av det uforløste potensialet for energioppgradering i kommunale boliger, og på sikt bidra til lavere strømregninger for husholdningene som bor i dem.
Vi har ambisiøse mål i klimapolitikken og skal på kort tid omstille oss til et lavutslippssamfunn. Enova er et viktig klimavirkemiddel. Jeg mener vi ikke må glemme at all støtten fra Enova øker samfunnets omstillingsevne som dermed også kommer alle innbyggere til gode, eksempelvis gjennom hurtigladere for elbil og elbusser.
Over perioden 2017-2020 oppfylte Enova kriteriet i avtalen om å disponere 1 mrd. kroner til ENØK-tiltak i husholdninger. Over perioden tildelte Enova om lag 1 030 mill. kroner til husholdninger. Enova forholder seg også til rammene i inneværende avtale. De nye tiltakene og økningen av støtten til solceller vil sammen med ordningen rettet mot energitiltak i kommunale boliger bety at Enova nå fremover vil betale ut mer støtte til husholdninger og forbrukere. Lettelser i pandemitiltak vil dessuten gjøre det praktisk enklere å gjennomføre tiltak i folks hjem, og dermed også bidra til økt utbetalt støtte.