Skriftlig spørsmål fra Hege Bae Nyholt (R) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1068 (2021-2022)
Innlevert: 28.01.2022
Sendt: 28.01.2022
Besvart: 04.02.2022 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Hege Bae Nyholt (R)

Spørsmål

Hege Bae Nyholt (R): Hvordan vil statsråden følge opp SBB-kjøpet av barnehageeiendommer i Norge og vil statsråden vurdere om gevinster fra salg av barnehageeiendom kan anses som ulovlig offentlige støtte til en kommersiell eiendomsvirksomhet, snarere enn støtte til en ikke-økonomisk barnehagevirksomhet?

Begrunnelse

I desember ble det kjent at det svenske selskapet Samhällsbyggnadsbolaget (SBB) kjøper 142 norske barnehagebygg fra barnehagekjeden Trygge Barnehager for 4,58 milliarder kroner. De tegner samtidig en leieavtale på byggene på 25 år, med mulighet for å forlenge, slik at total leietid kan bli inntil 45 år.
I 2020 kjøpte SBB 138 barnehagebygg av Læringsverkstedet for totalt 4,25 milliarder kroner. Kontrakten er på 35 år og er en såkalt triple-net-kontrakt. Læringsverkstedet har dermed ansvar for vedlikehold, evt. eiendomsskatt og forsikring. Det vil altså si at det meste av risiko og kostnader ved eiendommene ligger på barnehagene, ikke eiendomsselskapet. Totalt eier det svenske selskapet nå 300 norske barnehager.
Velferdstjenesteutvalget (NOU 2020-13) vurderer at slike kjøp kan være ulovlig. For det første kan det være ulovlige leiekontrakter, med tanke på at byggets verdi er knyttet opp til leiekontraktene (ikke bare det fysiske bygget). Velferdstjenesteutvalget skriver at:

«En slik leieavtale kan etter omstendighetene være i strid med aksjeloven, skatteloven og andre særlover (for eksempel barnehageloven).»

For det andre skriver Velferdstjenesteutvalget:

«i den grad eventuelle gevinster kan tilskrives salg av eiendom under markedspris bør det vurderes om dette kan være et resultat av ulovlig gitt statsstøtte. Etter utvalgets syn bør det vurderes om gevinster fra salg av disse eiendommene, må anses som ulovlig offentlig støtte til en kommersiell eiendomsvirksomhet, snarere enn til en (ikke-økonomisk) barnehagevirksomhet. Det bør i den forbindelse undersøkes om nasjonal rett åpner for å få krevet eventuell ulovlig statsstøtte tilbakeført.»

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Regjeringens mål er barnehager av høy kvalitet hvor pengene vi som myndigheter bevilger går til barna. Dagens regelverk for private barnehager stammer fra en tid da sektoren så helt annerledes ut. Salg av barnehageeiendom til utlandet synliggjør et nytt utviklingstrekk i sektoren. For private aktører er det naturlig å restrukturere og organisere virksomheten sin i tråd med det aktørene anser som formålstjenlig. Jeg mener likevel at det er bekymringsfullt med denne typen tilpasninger i barnehagesektoren. Barnehagene er ikke et sted hvor man bør ha investorer som er ute etter å optimalisere risiko og maksimere avkastning. At vi får denne type kjøp og salg av bygg som er ment å huse viktige velferdstjenester, er etter mitt syn et tydelig tegn på at reglene må endres og strammes inn.

Jeg ønsker ikke å uttale meg om konkrete enkeltsaker om oppkjøp av barnehageeiendommer. På generelt grunnlag viser jeg til at EØS-reglene om offentlig støtte ikke kommer til anvendelse dersom støtten gis til såkalt ikke-økonomisk aktivitet. EFTAs overvåkingsorgan ESA har uttalt at privat barnehagevirksomhet ikke anses som økonomisk aktivitet, slik at en eventuell økonomisk fordel fra offentlige midler som kommer barnehagevirksomheten til gode, ikke anses som offentlig støtte etter EØS-retten, uavhengig av hvilken form støtten har.

Regjeringen ønsker å stoppe kommersialiseringen og stramme inn regelverket for private barnehager for å sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling går til barnehagedrift, herunder å regulere kjøp og salg av barnehager strengere og vurdere innføring av meldeplikt og kommunal forkjøpsrett ved salg av private barnehager. Dette innebærer blant annet strengere regulering av kjøp og salg av barnehager. Jeg jobber også videre med blant annet anbefalingene fra Velferdstjenesteutvalget og Storberget-utvalget.