Skriftlig spørsmål fra Sveinung Stensland (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1091 (2021-2022)
Innlevert: 30.01.2022
Sendt: 31.01.2022
Besvart: 11.02.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Sveinung Stensland (H)

Spørsmål

Sveinung Stensland (H): Hva vil statsråden gjøre for å hjelpe mennesker i en så sårbar situasjon som Kine Pedersen Aamodt (se begrunnelse), nå som regjeringen har valgt å trekke Meld. St. 39 (2020-2021)?

Begrunnelse

I 2018 ble en mann dømt til 13 års fengsel for å blant annet ha utført «torturlignende» vold mot Kine Pedersen Aamodt, skriver Aftenposten 29. januar 2022. Da gjerningsmannen fikk soningspermisjon i samme by som hun bor, fikk hun høre dette ved en tilfeldighet. Dette kunne vært forhindret dersom regjeringen ikke trakk Meld. St. 39 (2020-2021).
I meldingen foreslo regjeringen Solberg å etablere obligatorisk varsling når gjerningspersonen slippes ut av fengsel, enten det er på prøve, permisjon eller endt soning. Forslaget mottok støtte fra blant annet Stine Sofies Stiftelse, for god offeromsorg. Det er myndighetenes plikt å sørge for at ofrene for kriminalitet føler seg trygge, og at de kan leve så normale og frie liv som mulig. Dette arbeidet har regjeringen Støre aktivt trenert ved å trekke Kriminalomsorgsmeldingen.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Integritetskrenkende kriminalitet kan ha alvorlige og uopprettelige konsekvenser for dem som rammes. Jeg mener ofrene for kriminalitet må få den oppmerksomheten og støtten de har behov for.
Det er flere hensyn som må balanseres mot hverandre ved varsling til fornærmede og etterlatte, som må vurderes nærmere dersom vi skal endre reglene. Et viktig prinsipp i straffegjennomføringen er at domfelte i størst mulig grad skal gjennomføre straffen i nærheten av eget hjemsted. Dette kan ha en betydelig rehabiliterende effekt. Samtidig er domfeltes hjemsted i noen tilfeller også fornærmedes eller etterlattes nærmiljø.
Kriminalomsorgen har allerede i dag plikt til å varsle fornærmede eller etterlatte om tidspunkt for endringer i situasjonen for en domfelt. Nærmere bestemt gjelder reglene for varsel ved overføring fra fengsel til straffegjennomføring utenfor fengsel, ved frigang, permisjon eller straffavbrudd, ved prøveløslatelse fra fengsel eller forvaring, samt i noen tilfelle der domfelte unndrar seg straffegjennomføringen. Reglenes utforming innebærer at kriminalomsorgen på skjønnsmessig grunnlag skal vurdere hvilke behov fornærmede og etterlatte må antas å ha for å kunne forberede seg på at domfelte kan påtreffes utenfor fengsel.
Enkelte aktører har stilt spørsmål om det er hensiktsmessig med skjønnsmessige varslingsregler. Straff er blant de mest inngripende tiltakene staten iverksetter mot egne innbyggere, og det er derfor viktig med tydelig lovverk. Jeg utelukker ikke at det kan være aktuelt å se på regelverket om varsling.