Svar
Ingvild Kjerkol: Det ble i mars 2020 opprettet en midlertidig nasjonal innkjøps- og distribusjonsordning for smittevernutstyr som gjaldt ut 2020. I 2021 ble det bevilget midler til oppbygging, drift og vedlikehold av et nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) og Innst. 11 S (2020–2021). Det nasjonale lageret har et volum tilsvarende seks mnd. pandemiforbruk og inneholder blant annet åndedrettsvern, munnbind, hansker, øyebeskyttelse, smittefrakker og heldekkende dresser. I 2022 er det bevilget totalt 350 mill. kroner til drift, forvaltning, videre oppbygging og utvikling av det nasjonale beredskapslageret av smittevernutstyr. Dette inkluderer 200 mill. kroner til ekstraordinære innkjøp av smittevernutstyr som åndedrettsvern og heldekkende dresser, jf. Prop. 51 S (2021–2022).
Det nasjonale beredskapslageret er organisert i en modell der de regionale helseforetakene står for innkjøp, rullering og videreutvikling av lageret. Spørsmålet om hva som har blitt kjøpt inn for de bevilgede midlene og hvilke avtaler som er inngått for å sikre norsk produksjonskapasitet er forlagt Helse Sør-Øst RHF.
Helse Sør-Øst RHF opplyser at det til sammen er fakturert for om lag 340 mill. kroner til kjøp av smittevernutstyr i 2021 via nasjonal innkjøpsordning. Kjøp fra norske produsenter i 2021 utgjorde 153 mill. kroner, noe som tilsvarer en andel på 45 prosent.
Det er kjøpt inn mindre smittevernutstyr gjennom nasjonal ordning i 2021 sammenliknet med 2020. Det nasjonale beredskapslageret for smittevernutstyr ble i all hovedsak fylt opp til et volum tilsvarende seks mnd. pandemiforbruk i løpet av 2020. Uttak av smittevernutstyr fra det nasjonale lageret har vært begrenset i 2021, som en følge av at kommuner og spesialisthelsetjenesten fra høsten 2020 har bygget opp egne beredskapslagre og i mindre grad har hatt behov for leveranser fra det nasjonale beredskapslageret.
Helse Sør-Øst RHF opplyser videre at det for norsk produksjon er to aktive avtaler i 2022:
- Innovern, som leverer kirurgiske munnbind type IIR med strikk. Avtalen ble inngått i mai 2020. Totalt volum som skal leveres på avtalen er 20 millioner munnbind. Innovern vil ha levert hele det avtalefestede volumet innen utgangen av juni 2022.
- Uniqon, som leverer åndedrettsvern type FFP3 med ventil. Avtalen ble inngått i august 2020. Totalt volum som skal leveres på avtalen er 2,5 millioner åndedrettsvern. Uniqon vil ha levert hele det avtalefestede volumet innen utgangen av juli 2022.
Helse Sør-Øst RHF opplyser at det ikke er inngått noen avtaler for fremtidig produksjon og opprettholdelse av produksjonskapasitet for smittevernutstyr i Norge. Det er heller ikke inngått avtaler om beredskapsproduksjon med utenlandske aktører.
Prosessen med ekstraordinære innkjøp av smittevernutstyr som åndedrettsvern og heldekkende dresser pågår nå og er i en tidlig fase. Kontrakter om leveranse er følgelig ikke inngått.
Regjeringen mener at det ut fra beredskapshensyn kan være en fordel å ha mulighet for nasjonal produksjon av smittevernutstyr. Det pågår derfor et arbeid for å se på mulighetene for å kunne inngå beredskapsavtaler med nasjonale produsenter av slikt utstyr, innenfor rammene av regelverket for offentlige anskaffelser.
De fire regionale helseforetakene fikk for øvrig følgende oppdrag i foretaksmøte 11. oktober 2021:
«Ta ansvaret for et permanent nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr med utgangspunkt i lageret som er etablert under koronapandemien. Lageret skal utvides for å kunne håndtere et realistisk alvorlig utbrudd med delvis smitte via luftsmitte i inntil tre måneder. Ansvaret skal på sikt omfatte eierskap til varebeholdning og ansvar for innkjøp, rullering, organisering, drift og forvaltning av beredskapslageret.
Innen 15. juni 2022, og under ledelse av Helse Sør-Øst RHF, utrede:
• et kostnadseffektivt system med lavest mulig kassasjon av smittevernutstyr
• hensiktsmessig organisering, herunder om eierskapet skal legges til ett eller flere regionale helseforetak
• forslag til en fremdriftsplan for etableringen av lageret
• forholdet til de regionale helseforetakenes egne beredskapslagre
• hvordan det nasjonale beredskapslageret skal håndteres regnskapsmessig.»
Utredningen Helse Sør-Øst RHF skal levere er del av arbeidet med å undersøke mulighetsrommet for å etablere avtaler om nasjonal produksjon av smittevernutstyr i beredskapssammenheng.
Helse- og omsorgsdepartementet har også startet arbeidet med å utrede forskriftsfesting av krav til kommuner og helseregioner om å sørge for tilgang til smittevernutstyr, for eksempel tilsvarende seks måneders normalforbruk, ved å ha beredskapslager eller produksjon i Norge.
Spørsmålet om eksempelbedriften er forelagt Finansdepartementet. Nedenfor følger anslag over skatte- og avgiftsinntekter basert på opplysninger om eksempelbedriften. Anslagene er usikre og det vil nok være flere kostnader som påløper enn de som er spesifisert i spørsmålet.
Satsen for arbeidsgiveravgiften varierer mellom 14,1 prosent i sentrale strøk til 0 prosent i tiltakssonen i Troms og Finnmark. Ut fra opplysningene om lønnsnivået vil derfor arbeidsgiveravgiften kunne variere mellom snaut 1 mill. kroner til 0 kroner avhengig av hvor bedriften er lokalisert.
Bedriftens ansatte vil betale skatt av lønn og det antas at samlet skatt for de ansatte kan være om lag 1,45 mill. kroner. Det er da lagt til grunn at de ansatte ikke har andre inntekter.
Det er bare avgiften på merverdien i virksomheten som gir inntekt til staten. Virksomheten må antas ha noe merverdiavgift å fradragsføre. Omfanget av dette kan variere. Et usikkert anslag kan være 3-4 mill. kroner.
Det er rimelig å legge til grunn at bedriften vil ha en rekke kostnader utover de opplysningene som er gitt i spørsmålet, for eksempel kostnader ved innkjøp av innsatsvarer, rentekostnader og avskrivninger. Vi må derfor gjøre en antakelse om bedriftens driftsgrad, dvs. overskudd som andel av omsetningen. Driftsgrad varierer betydelig mellom virksomheter og bransjer. Dersom en driftsgrad på 10 prosent. etter skatt legges til grunn, vil skatt på bedriftens overskudd utgjøre om lag 700 000 kroner.
Representanten legger til grunn at eksempelbedriften har en månedlig strømregning på 20 000 kroner. Det fremkommer imidlertid ikke hvilken gjennomsnittlig strømpris denne strømregningen er basert på. Det er dermed heller ikke klart hvilket strømforbruk eksempelbedriften har. Dersom vi legger til grunn at gjennomsnittlig strømpris er 0,50 kroner per kWh, så har eksempelbedriften et månedlig strømforbruk på 40 000 kWh. Dersom vi legger til grunn en gjennomsnittlig strømpris på 2,00 kroner per kWh, så har eksempelbedriften et månedlig strømforbruk på 10 000 kWh. Eksempelbedriften produserer smittevernutstyr. Vi legger til grunn at 80 prosent. av kraftforbruket er knyttet til selve produksjonsprosessen og faller inn under den reduserte satsen i elavgiften for kraft til industri. Dette kraftforbruket ilegges i 2022 en redusert sats på 0,546 øre per kWh. Vi legger videre til grunn at det resterende kraftforbruket er ilagt elavgift med ordinær sats. For 2022 er den ordinære satsen i elavgiften på 8,91 øre per kWh for månedene januar til mars og 15,41 øre per kWh i månedene april til desember. Ved et månedlig strømforbruk på 10 000 kWh vil elavgiften for hele 2022 utgjøre om lag 3 800 kroner, gitt forutsetningene over. Ved et månedlig strømforbruk på 40 000 kWh vil elavgiften for 2022 utgjøre om lag 15 300 kroner.
Denne eksempelberegningen viser ikke hvor mye statens skatteinntekter vil øke som følge av at det etablerers en bedrift som produserer smittevernutstyr i Norge. Årsaken er at den nye bedriften vil legge beslag på ressurser (arbeidskraft, elektrisitet) som i stor grad allerede utnyttes i økonomien. Konkurranse om ressursene sikrer at det er de beste forretningsideene og prosjektene som realiseres, og lønnsomme prosjekter også innenfor produksjon av smittevernsutstyr vil realiseres uten statens hjelp. Eventuell statsstøtte til produksjon av smittevernutstyr f.eks. gjennom gunstige avtaler med staten, kan derfor ikke begrunnes med økte skatteinntekter.