Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1162 (2021-2022)
Innlevert: 04.02.2022
Sendt: 07.02.2022
Rette vedkommende: Næringsministeren
Besvart: 14.02.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Det offentlige bruker 600 milliarder i innkjøp hvert år, og staten står for 300 milliarder av disse. Disse 600 milliardene utgjør cirka 16 prosent av Norges klimafotavtrykk. Riksrevisoren og NORAD har kritisert regjeringen for svak tilrettelegging for bærekraftige offentlige innkjøp.
Hvilke konkrete endringer vil klima og miljøministeren foreta seg for å gjøre offentlige innkjøp mer bærekraftige?

Begrunnelse

Den siste tiden har NORAD etterspurt klarere retningslinjer for å bruke direktoratets innkjøpsmakt i et medieutspill. Norad-direktør Bård Vegar Solhjell har blant annet uttalt at Norad “oppdaget vi at det ikke finnes krav eller retningslinjer eller mye veiledningsmateriell for hvordan statlige virksomheter kan redusere sine utslipp” (Dagsavisen 14.1.2022).
Også riksrevisoren har rettet kritikk mot regjeringen for manglende bruk av innkjøpsmakten for å få til grønn omstilling i samfunnet. Riksrevisor Karl Erik Schjøtt Pedersen sa følgende til bygg.no “Offentlig sektor har en betydelig markedsmakt, og potensialet for å redusere klimagassutslippene er stort. Dessverre må vi konkludere med at myndighetene ikke har gjort nok for at det offentlige reduserer klima- og miljøbelastningen når de kjøper varer og tjenester. Det er kritikkverdig”. Riksrevisoren fulgte opp med å si “Vi ser at ambisjonsnivåene ofte er lave og lite forpliktende. Når det stilles mer ambisiøse krav, er de ofte knyttet til transporten av varene, ikke til selve produktene”.
MDG ser med bekymring på at regjeringen ikke bruker potensialet som ligger i offentlig sektor til å stille krav til innkjøp og tilbydere av tjenester for å få ned utslipp, bevare natur og sikre et levelig livsgrunnlag for kommende generasjoner. Det er mildt sagt spesielt at lederen for NORAD må gå ut i media og etterspørre tiltak fordi det ikke kommer tilstrekkelige retningslinjer fra regjeringen. Å bruke innkjøpsmakten til det offentlige i en grønnere retning bør være en lavthengende frukt å ta i bruk i en tid hvor alle muligheter for å omstille samfunnet må tas i bruk, og vi forventer derfor at regjeringen tilrettelegger for at offentlige myndigheter bruker innkjøpsmakten sin på en måte som er i tråd med FNs bærekraftsmål.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Riksrevisjonens rapport gir et godt kunnskapsgrunnlag for regjeringens videre arbeid med grønne offentlige anskaffelser. Jeg er enig med Riksrevisjonen i at offentlig sektor har en betydelig markedsmakt og at potensialet for å redusere klimagassutslippene er stort. Jeg er også enig i at mange offentlige oppdragsgivere kan jobbe bedre med å få en helhetlig tilnærming for å ivareta klima- og miljøhensyn i anskaffelser.
For at offentlig sektor skal gjennomføre flere klima- og miljøvennlige anskaffelser kreves det økt kompetanse om hvilke krav som bør stilles i hvilke anskaffelser og om hvordan handlingsrommet i regelverket kan utnyttes. Statens fagorgan, Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), spiller en nøkkelrolle i det grønne kompetanseløftet for innkjøpere i Norge. DFØ tilbyr støtte til offentlige innkjøpere igjennom tiltaket «Grønt kompetanseløft» som inneholder bl.a. en veiledning om hvordan innkjøpere skal komme i gang med grønne anskaffelser. Tiltaket skal gi innkjøperne den kompetansen som er nødvendig for å prioritere de anskaffelsene hvor det er viktigst å stille miljøkrav, hvordan arbeidet med grønne anskaffelser bør innrettes, samt hvilke krav som bør stilles i de enkelte anskaffelsene. DFØ har også ansvaret for en sertifiseringsordning for offentlige anskaffelser, der bærekraft er en del av opplæringen. I 2021 opprettet DFØ også en sparretelefon der innkjøpere kan ringe inn og diskutere bærekraft og konkrete anskaffelser med en av DFØs fagpersoner.
Videre har DFØ utarbeidet en handlingsplan for økt andel grønne og innovative offentlige anskaffelser i tett samarbeid med Miljødirektoratet. Planen bidrar til å forenkle, effektivisere, profesjonalisere og målrette offentlige innkjøp som virkemiddel for å nå fastsatte klima- og miljømål. Handlingsplanen veileder om innkjøpspraksis på prioriterte områder hvor grønne og innovative anskaffelser kan ha stor betydning: transport, lav- og nullutslippssløsninger, bygg og anlegg, sirkulær økonomi, plast, batteri, tekstiler, mat og matsvinn, møbler og miljøgifter.
Nærings- og fiskeridepartementet vil følge opp arbeidet DFØ gjør på det grønne kompetanseløftet i styringsdialogen. Alle som jobber med innkjøp i offentlig sektor bør gjøre nytte av DFØs tilbud om veiledning, maler og nettverk.
For å sikre at offentlige oppdragsgivere bruker sin markedsmakt på en enhetlig måte kan det være hensiktsmessig å etablere sentralt fastsatte, standardiserte minimumskrav på prioriterte innkjøpskategorier omtalt i handlingsplan for økt andel klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon. Standardiserte minimumskrav vil kunne egne seg for innkjøpskategorier der markedene er modne og hvor det er behov for at offentlige oppdragsgivere drar i samme retning for å oppnå klima- og miljømål.
Jeg viser til regjeringens politikk for offentlige anskaffelser slik den er formulert i Hurdalsplattformen. Plattformen inneholder en rekke punkter om offentlige anskaffelser som samlet er et uttrykk for at denne regjeringen ønsker å føre en aktiv og målrettet politikk for bruk av offentlige anskaffelser i arbeidet for å nå klima- og miljømålene. Regjeringen vurderer hvordan det er hensiktsmessig å endre regelverk og praksis for offentlige anskaffelser slik at det støtter klima- og miljømålene.