Skriftlig spørsmål fra Rauand Ismail (MDG) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1175 (2021-2022)
Innlevert: 07.02.2022
Sendt: 07.02.2022
Besvart: 14.02.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Rauand Ismail (MDG)

Spørsmål

Rauand Ismail (MDG): Hvordan vil statsråden sørge for at den nye rettspraksisen fra Høyesterett blir fulgt i saker hvor personer som har brukt cannabis på fritiden har blitt diskriminert og fratatt førerkortet på grunn av tidligere bruk og ikke som følge av ruspåvirket kjøring?

Begrunnelse

Det skal stilles høye krav til edruelighet for de som skal ha førerrett i veitrafikken i Norge. Manglende edruelighet har vært begrunnelse for den forvaltningspraksisen politiet har vist til, i saker der de har hjemlet å frata noen førerkortet i saker der fører har innrømmet, eller det er påvist bruk av cannabis, forankret i §34 i Veitrafikkloven.
Samtidig har nyere forskning vist at både terskelverdier og ikke minst metodene for å fastsette en antatt promille, bør revideres. Disse metodene og terskelverdiene er treffsikre ved mistanke om kjøring i alkoholpåvirket tilstand, men ser ut til å ha en begrenset overføringsverdi ved mistanke om kjøring i cannabisrelatert rustilstand.
Dette har også vært foranledningen til en endring av rettspraksisen i norske domstoler, blant annet med Høyesterettsavgjørelsen (HR-2021-2050-A) fra høsten 2021 som blant annet fastslo:

«Som et utgangspunkt for den konkrete vurderingen som må foretas, må det etter mitt syn (...) kunne legges til grunn at bruk av cannabis i små mengder inntil tre ganger per måned, ikke alene er tilstrekkelig til å underbygge at brukeren «ikke er edruelig» i vegtrafikklovens forstand. Selv om en slik bruk neppe kan karakteriseres som sporadisk, må den etter mitt syn betraktes som relativt måteholden. Jeg minner her om at lovligheten av å bruke det aktuelle rusmiddelet i seg selv ikke har betydning for edruelighetsvurderingen.»

Flere brukere av cannabis har fått førerkortene sine inndratt fordi de har brukt cannabis dager eller uker i forveien selv om de ikke har vært i ruspåvirket tilstand i tidspunktet de har ført et motorisert kjøretøy. Det er viktig at både hensynet til storsamfunnets allmenne trygghet til å kunne ferdes sikkert i trafikken, og den enkeltes rettssikkerhet, ilegges særlig vekt. Inndragelse av førerkort er et stort inngripen for den enkelte. Sanksjonene må være av en forholdsmessig karakter, og det må være sikkert at en som er mistenkt for ruspåvirket kjøring ikke forelegges urettmessige negative sanksjoner.
Inndragelse av førerkort på grunn av tidligere bruk og ikke for ruspåvirket kjøring er en diskriminerende praksis og i klar strid med den nevnte Høyesterettsavgjørelse. Derfor bør praksisen stanses og metodene for fastsettelse av promille og terskelverdier revideres.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Det er det enkelte politidistrikt som fatter vedtak om tilbakekall av førerkort, med Politidirektoratet som klageinstans. Politiet skal i sin saksbehandling tar hensyn til relevant rettspraksis på området.
Jeg viser for øvrig til anmodningsvedtak nr. 1117, 3. juni 2021, hvor Stortinget ber regjeringen:

«sørge for at samfunnets reaksjoner i forbindelse med problematisk bruk av rusmidler er forholdsmessige, og kan knyttes til rusbruken. Stortinget ber regjeringen særlig gjennomgå praksis med tap av førerrett i tilfeller der man ikke ser noen sammenheng mellom personens bruk av rusmidler, og føring av motorvogn.»

Som ledd i oppfølgingen av vedtaket har departementet bedt om direktoratets redegjørelse for praksis for tilbakekall av førerrett når rusmiddelbruk er en del av begrunnelsen. Redegjørelsen skal foreligge i mars 2022.
Jeg kommer tilbake til Stortinget på egnet måte etter at mitt departement har mottatt og gjennomgått redegjørelsen fra Politidirektoratet.