Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1194 (2021-2022)
Innlevert: 08.02.2022
Sendt: 09.02.2022
Besvart: 16.02.2022 av kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Viser til sak på vl.no om en gruppe kristne eldre som gjennom 30 år har møttes til sosialt samvær på biblioteket i Lindesnes, men som nå har fått beskjed om at de ikke lenger er ønsket der. Begrunnelsen fra biblioteksjefen er at «Lovverket sier at biblioteket skal være en uavhengig møteplass.»
Er statsråden enig i denne tolkningen av loven?

Begrunnelse

Norge er et mangfoldig land med mennesker fra ulike religiøse, politiske og sosiale bakgrunner. Skal vi sikre et best mulig fellesskap og samfunn er vi helt avhengig av at vi klarer å legge til rette for at vi både kan ha møteplasser der vi treffer likesinnede, samtidig som vi har fellesarenaer hvor vi kan møtes som likeverdige parter. Det første er like viktig som det siste.
Det å ha et sted å høre til er viktig for de aller fleste mennesker. En viktig forutsetning for å skape trygghet i møte med mennesker som tror, tenker og mener annerledes enn oss selv er at vi kan ha felleskap sammen med likesinnede. Det gir trygghet som individ å høre til et sted. Det gir en opplevelse av at vi hører til i samfunnet, samtidig som det gir grunnlag for å møte andre med forståelse, toleranse og respekt. Det er et gode vi må ta vare på, ikke bare fordi det er bra for enkeltmennesker men også helt avgjørende for å sikre et best mulig samfunn for alle.
Selve grunnplanken i et liberalt demokrati handler om at vi må tole de vi er sterkt uenige med. Ifølge loven skal bibliotekene legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Det er ingen krav om nøytralitet. Jeg mener derfor at biblioteket som sådan bør kunne inkludere religiøse grupper slik biblioteket i Lindesnes har gjort til nå, og håper statsråden deler denne forståelsen av loven.

Anette Trettebergstuen (A)

Svar

Anette Trettebergstuen: Folkebibliotekene er sentrale samfunnsinstitusjoner som har stor betydning for mange mennesker. Folkebiblioteket er også vår mest brukte kulturarena og en viktig møteplass i lokalsamfunnet.
Da lov om folkebibliotek ble endret i 2013, var det nye i loven at folkebibliotekene i større grad skulle være en møteplass og arena for samtale og debatt. I den forbindelse var det viktig for lovgiverne å understreke bibliotekenes uavhengighet.
I lovproposisjonen (Prop. 135 L (2012–2013) Endringer i lov om folkebibliotek) skriver Kulturdepartementet følgende om dette:

«Det er konsensus i høringen om at departementets forslag dekker de funksjoner og bibliotektjenester som det kan forventes ved et folkebibliotek. Noen høringsinstanser foreslo at det i lovteksten burde understrekes at bibliotekene er uavhengige arenaer for offentlig samtale og debatt. Departementet slutter seg til at bibliotekenes uavhengighet er viktig for å fylle funksjonen som en demokratisk arena, som skal være tilgjengelig for alle. Dette aspektet ved folkebibliotekenes funksjon bidrar til å oppfylle retten til ytringsfrihet, blant annet nedfelt i Grunnloven § 100, som pålegger staten å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Det bør være klart at ingen skal kunne legge føringer på aktiviteter ved et folkebibliotek, eller innholdet i et folkebiblioteks programmering. Et folkebibliotek skal være et sted for alle kommunens innbyggere, uavhengig av politisk ståsted, religion og sosial bakgrunn. Formuleringen er knyttet til bibliotekene som uavhengig arena og det er ikke meningen at bestemmelsen skal begrense kommunenes arbeidsgiverrettigheter. På denne bakgrunn foreslår departementet at formålsparagrafen endres slik det er foreslått i høringsnotatet, og at det presiseres at folkebibliotekene skal være uavhengige arenaer for offentlig samtale og debatt.»

Dette gav også Stortinget tilslutning til da loven ble vedtatt.
Det er riktig som representanten påpeker i sin begrunnelse at biblioteket skal gi et tilbud til alle som bor i landet og det skal i sitt tilbud legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Bibliotekene skal, som det fremgår av lovens forarbeider, være en demokratisk arena og tilgjengelig for alle. Det er viktig for ytringsfriheten. Det er biblioteksjefene selv som er ansvarlig for sin programmering, og de har en slags redaktørlignende rolle. Vi forutsetter selvfølgelig at biblioteksjefene er sitt ansvar bevisst og sørger for en åpen og opplyst offentlig samtale i tråd med folkebibliotekloven og dens formålsparagraf.