Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1217 (2021-2022)
Innlevert: 10.02.2022
Sendt: 10.02.2022
Besvart: 17.02.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Vil regjeringen vurdere ulike modeller med mål om å inngå en avtale om reelle årlige forhandlinger mellom staten og Advokatforeningen om salærsatsen og stykkprissatsene i tilknytning til ordningen med fri rettshjelp og bistand i straffesaker?

Begrunnelse

Salærsatsen har ikke fulgt lønnsutviklingen de siste årene og har vært utsatt for en langvarig underregulering. Fastsettelse av den offentlige salærsatsen eller de ulike stykkprisene er i dag ikke gjenstand for reelle forhandlinger med Advokatforeningen. Dette står i motsetning til f.eks. takstfastsettelse for privatpraktiserende leger. Forhandlingsrett vil skape gode beslutningsgrunnlag hvor konsekvensene av ulike innretninger på satsene i større grad blir tilstrekkelig belyst.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Jeg viser til mitt svar på spørsmål nr. 15:1200 (2021-2022) fra representanten Sjalg Unneland om samme tema.

Regjeringen har lagt frem forslag til ny avtale om årlige drøftinger mellom Advokatforeningen og Justis- og beredskapsdepartementet. Regjeringen har også, i budsjettavtalen med SV, prioritert en styrking av rettshjelpsområdet med 157 millioner kroner i statsbudsjettet for 2022.

Stortinget stemte ned et forslag om forhandlingsrett for advokatene senest 2. desember 2021. Det er ikke aktuelt for regjeringen å gå inn for Advokatforeningens krav om forhandlingsrett, men vi har imøtekommet advokatene med et forslag til ny avtale med departementet. Avtalen er god, og vil gi bransjen bedre grunnlag for å gi innspill til de årlige budsjettprosessene uavhengig av hvilke partier som sitter i regjering.

Advokatforeningen krever at fastsettelsen av rettshjelpsatsen og stykkprisene skal gå utenom de ordinære budsjettprosessene. En forhandlingsrett, slik Advokatforeningen krever, vil således innebære et brudd på hensynet til at landets folkevalgte på Stortinget skal kunne vurdere alle statens inntekter og kostnader samlet. En styrking av rettshjelpsatsen må veies opp mot andre prioriteringer i budsjettet, slik Stortinget gjorde da rettshjelpsatsen var del av budsjettbehandlingen i desember.

Jeg har forståelse for flere av de grunnleggende synspunktene til Advokatforeningen, og er av den oppfatning at rettshjelpsatsen var for lav da Senterpartiet og Arbeiderpartiet kom inn i regjering. Det var derfor viktig for regjeringen å prioritere en økning av rettshjelpsatsen i 2022-budsjettet. Det er, som nevnt, bevilget 57 millioner kroner ekstra for å øke rettshjelpssatsen for 2022, fra 1 085 kroner til 1 121 kroner, og rettshjelpfeltet ble totalt styrket med 157 millioner kroner. Denne styrkingen har regjeringen, i samarbeid med SV, prioritert på kort tid, og vi vil fortsette å jobbe for å styrke rettshjelpfeltet i tiden som kommer.