Skriftlig spørsmål fra Ingrid Fiskaa (SV) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:1320 (2021-2022)
Innlevert: 18.02.2022
Sendt: 18.02.2022
Besvart: 25.02.2022 av forsvarsminister Odd Roger Enoksen

Ingrid Fiskaa (SV)

Spørsmål

Ingrid Fiskaa (SV): Vil regjeringa oppretthalda Solbergregjeringa si avgjerd om å privatisera drift, vedlikehald og utvikling av store delar av IKT-systema i Forsvaret?

Begrunnelse

I januar 2021 offentleggjorde Forsvarsmateriell (FMA) konkurransen om anskaffing av strategisk partnar innan IKT-leveransar. Dette er ein anskaffingsmåte der leverandørane er med på å avgjera kva for tenester og varer sektoren skal kjøpa.
Det framgår av konkurransegrunnlaget og den påfølgande dialogen med dei nå tre førehandskvalifiserte leverandørane at forsvarssektoren er i ferd med å inngå ein avtale med eit privat selskap for å drifta, vedlikehalda og utvikla IKT-plattformar for alle relevante formål i Forsvaret, inkludert kommando og kontroll, forvalting, logistikk, kontorstøtte, samhandling og digitalisering.
Programmet blir omtalt som Militær anvendelse av skytjenester (MAST), men omfattar langt meir enn innkjøp av ein plattform for Forsvarets system. Det skal bli inngått ein avtale med ein strategisk partnar som skal vera ein integrert del av Forsvarets verksemd. Den strategiske partnaren er planlagt å vera ein rådgivar og bidragsytar i militære øvingar og operasjonar i heile krisespekteret.
Det blir berre unntaksvis stilt krav om at tilsette hos den strategiske partnaren og underleverandørar skal vera norske statsborgarar, som er sikkerheitsklarerte og lokalisert i Noreg. Det blir lagt opp til at over 600 årsverk skal bli overdratt frå forsvarssektoren til ein privat aktør.

Odd Roger Enoksen (Sp)

Svar

Odd Roger Enoksen: Hurdalsplattforma legg til grunn ei brei modernisering av heile Forsvaret. I løpet av den komande perioden er det avgjerande at Hæren utviklar seg vidare til å bli ein moderne landstyrke. Spesialstyrkane skal tilførast utstyr for ytterlegare å auke evna til militære spesialoperasjonar, medrekna kampen mot internasjonal terror. Heimevernet må moderniserast som ein territoriell styrke med lokalkunnskap og nærvær over heile landet. Regjeringa vil modernisere Forsvaret gjennom investering i nye, moderne plattformer til både Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret, og auka Forsvarets evne til å handtera truslar i det digitale rom.
Alle desse kapasitetane er høgt digitaliserte og investeringane i moderne materiell vil vere fånyttes utan gjennomgåande IKT-støtte, både med tanke på materiell, teknologi og kompetanse. Moderne kapasitetar krev ein robust og trygg digital grunnmur kapasitetane kan byggjast og operere på, og moderne kommunikasjonsnettverk som knyt saman styrker og kapasitetar over heile landet, i heile vårt ansvars- og interesseområde og med våre allierte.
Investeringsverksemda innanfor IKT-området er utfordrande. IKT-området er kompetansekrevjande, prega av hurtig utvikling og har avhengigheter til mange av dei store investeringstiltaka i Forsvaret. Program MAST og program Mime vart difor etablert for å leggje grunnlaget for ei meir heilskapleg styring og gjennomføring av investeringane på prioriterte deler av IKT-området. Program MAST skal i perioden fram til 2028 bidra til å modernisera og styrke grunnmuren i Forsvarets IKT, og syte for at IKT-tenester og naudsynt digitalisering blir understøtta gjennom ei modernisering av Forsvaret sine IKT-plattformer. Dette skal skje gjennom tiltak knytt til økt operativ effekt, blant anna gjennom moderne IKT-materiell, og gjennom etablering av ein ny operasjonsmodell for IKT i Forsvarssektoren.
Ny IKT-operasjonsmodell for Forsvarssektoren, slik den er beskrive, legg til grunn ei etablering av eit strategisk samarbeid med ein nasjonal næringslivspartner som skal frigjera deler av Forsvarets ressursar til dei oppgåver som berre kan, og fremdeles skal, gjerast av Forsvarets eige personell, og samstundes gje tilgang til den kompetanse og teknologiske utvikling industrien er ledande på. Ei slik fokusering av Forsvarets IKT-personell mot den spisse enden er naudsynt for å gjera det mogleg å henta ut effektane av dei moderne plattformene Forsvaret investerer i og for å sikre at Forsvarets nye og høgteknologiske plattformer og kapasitetar har tilgang til digital infrastruktur for å kunne samvirke best mogleg.
Regjeringa har førebels ikkje teke stilling til ei utsetjing av IKT-verksemda i Forsvaret. Regjeringa vil vurdera og ta stilling til anbefalingane knytt til ein strategisk partner på IKT, og eventuelt graden av utsetjing av Forsvarets IKT-verksemd, når desse blir fremja for avgjersle. Omfanget av ein eventuell avtale med strategisk partner innan dei ulike områda av Forsvaret sin IKT, og omfanget av dei organisasjonsmessige endringane som uansett må gjerast for å betra ressurssituasjonen innan drift, forvaltning og vidareutvikling av Forsvaret sin IKT, er ikkje fastsett.
For å ivareta arbeidstakaranes rettigheter på ein god måte i den komande omorganiseringa er det inngått ei omstillingsavtale for programma MAST og Mime mellom dei partane det gjeld frå arbeidstakarorganisasjonane i Forsvaret og Forsvarsmateriell. Avtalen sikrar og regulerer utøvinga av partsrettighetane i omstillingsprosessen, og gjer rammevilkåra for omstillinga. Arbeidstakarorganisasjonane, Forsvaret og FMA er partar i omstillinga, og har fullmakt til å forhandle, drøfte og sikre informasjonsflyt innanfor rammene av hovudavtalen i staten.
Regjeringa meiner det er naudsynt å vidareføre den satsinga som er sett i verk på vidareutvikling av IKT-området i Forsvaret, og strategisk samarbeid med NATO, allierte, næringslivet og andre statlege aktørar vil være naudsynt for å lykkast. Regjeringa har førebels ikkje teke stilling til spørsmålet om utsetjing av deler av Forsvarets IKT-verksemd, men vil vurdere dei anbefalingar som blir fremja for behandling i regjeringa i tråd med vanlege rutinar.