Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1409 (2021-2022)
Innlevert: 01.03.2022
Sendt: 01.03.2022
Besvart: 09.03.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Europa og Norge står overfor en masseflukt i vårt nærområde på grunn av Russlands angrep mot Ukraina.
Hvor mange flyktninger planlegger Norge for å kunne ta imot, har regjeringen startet forberedelsen for å ta imot et stort antall flyktninger, og hvilke signaler er gitt til norske kommuner for å sikre tilstrekkelig beredskap på mottakssiden?

Begrunnelse

Det er positivt at statsministeren har signalisert at Norge vil bidra ved å ta imot flyktninger fra Ukraina. Samtidig bør Norge ikke sitte på gjerdet å vente på felleseuropeiske fordelingsmekanismer. Noen må gå foran å tilby seg å ta imot mennesker på flukt fra krigen i Ukraina, og Norge bør være blant landene som tar et slikt lederskap. Norge kan bygge på erfaringene fra mottaket av mange flyktninger på kort tid i forbindelse med krigene i Bosnia og Kosovo på 90-tallet. Vi har et lovverk med tillatelser som er tilpasset masseflukt situasjoner. Samtidig er norske kommuner bedre forberedt og har større kapasitet enn før migrasjonskrisen i 2015. Likevel trengs en klar ledelse fra regjeringens side, det må sendes tydelige signaler til kommunene, UDI og politiet og man må ta et internasjonalt lederskap ikke innta en «vente og se» holdning.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Den tragiske utviklingen i Ukraina har allerede medført at et stort antall mennesker har blitt tvunget på flukt. De fleste befinner seg i Ukrainas naboland, men også Norge må regne med en økning i antallet flyktninger som kommer til landet i tiden fremover.
Jeg følger tett med på utviklingen og er opptatt av å ha god beredskap for å innkvartere asylsøkere som kommer til Norge. Vi ser nå en markant økning i antall ukrainske asylsøkere og oppskalerer mottakskapasiteten kraftig i Norge for å håndtere alle flyktningene som kommer. Dette er både nødvendig for å tilpasse seg dagens situasjon, og for å ha mer beredskap for økte ankomster i tiden fremover. Antallet plasser som forberedes vil ikke nødvendigvis være det samme som antallet flyktninger vi kommer til å ta imot.
Utlendingsdirektoratet (UDI) må opprette mottakskapasitet raskt, og mange kommuner vil kunne oppleve i løpet av kort tid å bli vertskommune for et asylmottak. Selv i den akutte situasjonen vi står i nå tilstreber UDI å ha god dialog med alle vertskommuner. Vi er takknemlig for at kommunene viser stor vilje til å ta imot flyktninger fra Ukraina, enten det er snakk om opprettelse av asylmottak eller andre midlertidige innkvarteringsløsninger, eller bosetting. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), under Arbeids- og inkluderingsministerens ansvarsområde, kartlegger nå bosettingskapasitet i alle landets kommuner.
Regjeringen har besluttet å innføre en ordning med midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge. Ordningen vil gjøre oss i bedre stand til å håndtere en massefluktsituasjon, både hva gjelder saksbehandling og mottakskapasitet. Det er en fordel både for asylsøkere og myndighetene at det blir rask avklaring av status.